Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er visst en skrikende mangel på varme hender i eldreomsorgen. 

Så hvorfor får jeg ikke jobb? 

Etter over 20 år i olje- og gassindustrien sa hodet stopp, og jeg måtte finne noe annet. Jeg landet tilfeldigvis i eldreomsorgen, og har aldri hatt en jobb jeg trives bedre i. 

Jeg elsker hverdagene. Jeg elsker å hjelpe dem, trøste dem, gå tur med dem, le og gråte med dem, stelle og vaske dem. 

Ifølge media og myndigheter er det en skrikende mangel på folk som meg – som brenner for dette og virkelig ønsker denne jobben. 

Så hvorfor har jeg nettopp mistet min 30 prosent stilling? 

Jeg har halvert lønna mi, og gått fra en komfortabel skrivebordsjobb i en høyt betalende bransje for å være nær mennesker som trenger meg. 

Jeg har gitt slipp på komfortabel åtte-til-fire for å jobbe turnus. Kvelder, helger og røde dager. Plutselige telefoner med «kan du komme på jobb?», stor uforutsigbarhet og svært varierende lønn fra måned til måned. Og jeg elsker det. Jeg har aldri en dag ønsket meg tilbake.

Tre kjemper om ordførerkjedet – dette er........

© Drammens Tidende