Hva kan vi lære av Øyfjellet-saken?
Igjen ser vi at staten, ved Olje- og energidepartementet, nå Energidepartementet (ED), skaper sin egen versjon av historien.
For det første blir det at det er omsøkt to vindkraftanlegg innenfor Jillen Njarke reinbeitedistrikt, men bare ett får konsesjon, tillagt vekt som avbøtende tiltak.
Norges institusjon for menneskeretter (NIM) skriver i sin rapport om «Menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder» at «Det kan stilles spørsmål ved om det å avslå et visst antall søknader i et område kan anses som avbøtende tiltak. Menneskerettighetskomiteen har ikke vurdert avbøtende tiltak på denne måten. En slik praksis vil gjøre det enkelt for tiltakshaver å planlegge med dette og legge inn flere søknader enn de egentlig regner med å gå videre med».
Utgangspunktet skulle altså vært å sammenligne effekten av ett (eller ti) vindkraftverk med de null som var der tidligere.
Videre mener ED «at det er helt avgjørende for å kunne gi konsesjon til Øyfjellet vindkraftverk, at reindriftens flytt(ing) til og fra vinterbeiteområdene i nordvest sikres. Departementet mener dette mest hensiktsmessig kan sikres ved at det inngås avtale mellom tiltakshaver og reinbeitedistriktet». (Olje- og energidepartementet (OED) vedtak av 16. nov. 2016 – Øyfjellet og........
