Når traumet blusser opp: Må vi seriøst bære ansvaret alene?
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Sommeren 2022 pakket vi bilen og reiste til Grimstad. Det var ikke et sted jeg noen gang hadde ønsket at familien min skulle kvalifisere til å besøke.
Vi skulle til Stine Sofie Senteret. Veien dit hadde gått gjennom noe ingen foreldre ønsker at barnet sitt skal oppleve. Anmeldelse. Politi. Avhør. Bekymringer, spørsmål og en virkelighet som plutselig blir snudd på hodet.
Når noe alvorlig skjer med et barn, settes et stort apparat i bevegelse. Politiet skal gjøre jobben sin. Barnet skal forklare seg. Det skal sikres bevis. Det finnes mennesker rundt deg som vet hva som skal skje videre.
Så er avhøret ferdig.
Og hjelpen forsvinner, bit for bit.
Les også: Hevder at politiet leverte ufullstendig rapport om gruppevoldtekten ved Cornell
Jeg måtte finne hjelpen selv
Etter avhørene opplevde vi ikke lenger den samme oppfølgingen.
Jeg fant selv frem til Nok., et lavterskeltilbud for mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep og deres pårørende. Så kom familien vår videre til Stine Sofie Senteret. Vi fikk raskt plass til et ukesopphold sommeren 2022.
Når et barn utsettes for noe alvorlig, skjer det ikke i et........
