Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bildet viser 8. mai for 80 år siden i Narvik. Ytterst til høyre står mormoren min Anna Elise Hansen, eller Anne Lise som alle kalte henne, sammen med venninner og norske soldater.

Jeg har ofte tenkt på hvor glade de må ha vært denne dagen. Da fem års okkupasjon var over. Fem år som startet særlig brutalt grytidlig morgenen den 9. april 1940, da nesten tre hundre nordmenn ble drept i innseilingen til Narvik med senkningen av panserskipene Norge og Eidsvoll.

8. mai 1945, kunne de feire at krigen var over og at freden, friheten og demokratiet ble gjenopprettet. Bildet av mormoren min fra denne dagen for 80 år siden viser dette så tydelig. Volden som en fremmed okkupasjonsmakt påførte sivilbefolkningen, med fengslinger, tortur, vilkårlige henrettelser og fangenskap i tyske konsentrasjonsleirer, var uutholdelig.

Tidsvitnene forsvinner nå ut av tiden, men lettelsen til de unge på bildet, gir oss som lever nå en påminning om hvor dyrebar friheten er. Hvor viktig selvstendigheten er. Takknemligheten da norske flagg igjen kunne vaie i et fritt og selvstendig Norge vårdagen 8. mai 1945.

Men gleden var også blandet med sorg – og takknemlighet. Sorg over de som ikke kom hjem. Takknemlighet for de som hadde........

© Avisa Nordland