Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vestlandet skaper store eksportinntekter og arbeidsplasser for hele Norge. Langs kysten ligger sterke miljøer innen energi, sjømat, fiskeri, maritim virksomhet og prosessindustri. Likevel mangler regionen fortsatt store deler av infrastrukturen som skal gjøre det mulig å skape mer.

Mens store deler av eksportverdiene skapes langs Vestlandskysten, er mye av kapitalen, beslutningsmakten og forvaltningen samlet i Oslo-regionen. Problemet er ikke at Norge trenger et sterkt hovedstadsområde. Problemet oppstår når avstanden mellom dem som skaper verdiene, dem som forvalter dem og dem som beslutter hvor det skal investeres, blir for stor. Da risikerer vi å bruke mer kraft på å forvalte gårsdagens verdier enn på å bygge grunnlaget for morgendagens.

Flaskehalser på vei og bane, begrensninger i havnekapasitet og utfordringer med kraft og nettkapasitet gjør ikke bare hverdagen vanskeligere. De kan også avgjøre om en bedrift utvider, om en ny fabrikk blir bygget, og om arbeidsplasser kommer til Vestlandet eller havner et annet sted.

Rogfast besøk imponerte

Før valget i fjor besøkte jeg Rogfast-anlegget på Kvitsøy. Det gjorde inntrykk. Når du står langt nede i fjellet og ser dimensjonene, blir du minnet om hva Norge faktisk er i stand til når vi bestemmer oss.

Jeg husker også budskapet fra en av representantene for Statens vegvesen: Mer langsiktighet og........

© Tidens Krav