Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En ansatt sitter med et kundekontraktutkast som ikke helt vil falle på plass. Hun limer det inn i en gratis KI-chatbot for å få hjelp med formuleringene. Ingen tenker på det som noe illojalt, dadet oppleves som å spørre en flink kollega om hjelp. Men i det øyeblikket teksten forlater bedriftens systemer, kan den også havne i en tredjeparts treningsdata, lagres på servere bedriften ikke har kontroll over, og i verste fall dukke opp igjen – omskrevet, men gjenkjennelig – i en helt annen brukers chattevindu.

Dette er ikke et hypotetisk fremtidsscenario. Undersøkelser gjennomført av blant annet Statistisk sentralbyrå og store aktører som Microsoft og PwC, viser at en stor andel norske ansatte bruker kunstig intelligens på jobb. Det er grunn til å tro aten betydelig andel ansatte bruker KI-verktøy i jobbsammenheng uten at arbeidsgiver vet om det – og uten at bruken er del av noen godkjent løsning. Fenomenet er blitt kalt skygge-KI – et verktøy som lever sitt eget liv i organisasjonen, utenfor IT-avdelingens og ledelsens kontroll.

Det påfallende er ikke bare omfanget, men mønsteret bak det. Ansatte skjuler ofte bruken fordi de er usikre på om den er lov, eller fordi de frykter å bli oppfattet som late eller uredelige. Denne skamfølelsen driver bruken under jorden. Og nettopp fordi den skjules, mister arbeidsgiver muligheten til å styre den, sette rammer for den eller fange opp når noe går galt. Jo mer tabubelagt temaet er, desto mindre kontroll har virksomheten over hvor........

© Tønsbergs Blad