Hvor stor del av kommune skal vi egentlig ta i bruk?

Ta hele kommunen i bruk, er et mantra som er godt politisk forankret, men begrepet er bredt, og kan forstås på ulike måter, skriver Kenneth Murberg (Alver Sp).

Du les no ein meiningsartikkel. Han uttrykker skribenten si meining.

Kva vil du bidra med? Send inn her! (max 3000 teikn)

Lesarbrev: I min forståelse handler det å ta hele kommunen i bruk om å ta hensyn til verdispørsmål både i distrikt og sentrale strøk.

Debatten om skolestrukturen i Alver er tilbake, kort tid etter forrige runde. Forklaringen på det er demografiske utfordringer. Det vil si at det blir flere eldre og færre unge i kommunen, og mer av pengene må nå flyttes fra oppvekst til eldre.

De fleste har forståelse for dette, men for mange er det utfordrende å oppleve at ens egen kommune distanserer seg fra ting som er viktig i deres liv.

Fellesskap og nærhet er en del av vår identitet og kulturarv. Det har stor verdi.

Distrikter og sentrale strøk er bygd på dugnad og frivillighet. Der hvor man tidligere har ytt dugnadstimer inn i fellessamfunnet, altså kommunen, blir «pennestrøket» med det som oppleves som manglende respekt for årevis med dugnadsinnsats for å skape gode lokalsamfunn.

Der er interessant, når folk som egentlig bare ønsker å være en del av sin egen kommune og å bli hørt og få bidra, opplever å bli «ignorert» og «skjøvet bort». Selv om dette ikke er tilsiktet, så er det en opplevd situasjon, som bør få plass i debatten.

Og det bringer oss til noen prinsipielle spørsmål. For hvilken kommune skal vi egentlig være? Skal vi være en kommune med rom for alle, eller er det kun sentrale tjenester og «kjerneoppgaver» som teller?

«Oslo-normen» er ikke tilpasset resten av Norge, så hvorfor innfører vi disse tankene i lokaldemokratiet?

Kjerneoppgaver er et tema nå. Blant annet så skal catering på Manger ikke lenger være en del av kommunens tjenester. Det er fordi det ikke hører inn under begrepet «kjerneoppgavene».

Man skulle tro at i et velfungerende lokalsamfunn er det viktig med et samspill mellom kommune og innbyggere.

Selv om man kan forstå at kommunen må drive rasjonelt, må den også se på hvilke tjenester den bidrar med som gir verdi på andre måter.

Jeg ville umiddelbart tenkt at det var omdømmebyggende at kommunen er med på å bidra til gode lokalsamfunn. Det reiser seg et interessant prinsipielt motspørsmål; hva er egentlig innbyggernes kjerneoppgaver? Strengt tatt ikke å drive dugnadsarbeid for kommunen, er det vel?

Paradokset er at kommunen i en rekke sammenhenger peker på manglende arbeidskraft i distriktene som utfordrende.

Det sier seg vel selv at ingen ønsker å flytte til områder som kommunen selv har «definert som uønsket», eller søke seg arbeid innen kommunale tjenester, når kommunen selv har flagget dem på nedleggingslisten?

Jeg tror det er viktig å se på tverrpolitiske tiltak. Tiltak som bidrar til å skape et sted hvor alle hører til, og gir en aksept for at det går å drive tjenester nært folk

Personlig synes jeg det er lett å forstå innbyggernes utestemme i disse spørsmålene. For hvem er egentlig kommunen? Er det ikke summen av oss alle?

Kenneth Taule Murberg, Alver Senterparti

Kva vil du bidra med? Send inn her! (max 3000 teikn)

© Strilen