Virkeligheten for de som faktisk bor i Aagaardstunet – kommunens flunkende nye omsorgsboliger til over 183 millioner kroner eksklusive mva – er en helt annen. Mens millionene ruller og papirene samler støv i skuffene på rådhuset, er det de mest sårbare eldre i kommunen vår som betaler prisen.

Kontrasten mellom ambisjonene ved overtakelsen i desember 2021 og hverdagen på seniorsenteret er grell, vond og dypt provoserende.

Kommunen glemte å tinglyse og forsikre omsorgsboliger til en kvart milliard

Kulde og vannmasser bak lekre fasader

Vi skrev om Gunnar Bjerke (68) sist vinter. Han sitter i rullestol, er ute av stand til å bevege seg for å holde varmen, og betaler over 13.300 kroner i måneden for leiligheten sin. Likevel måtte han ligge i sengen nesten en hel helg for å unngå å fryse i sin egen stue, der temperaturen lå stabilt på 19 grader. Beskjeden han fikk fra de ansatte? Hvis han frøs, fikk han kjøpe seg en ovn selv. Eiendomsavdelingen skylder på at varmesensorene er ustabile og trådløse. Men for Gunnar og de andre eldre som fryser, hjelper det lite med bortforklaringer når vinterkulda biter.

Etter at vi skrev om saken lovet kommunen bedring. Om det holder kan bare vinteren vise.

Eller se på Dagrun Hansen og hennes naboer, som vi skrev om i sommer. I tre år har de opplevd at vannet fosser ned langs kledningen, over terrassedørene og soveromsvinduene så fort det regner. For Dagrun betyr dette at den overbygde terrassen er ubrukelig; alt blir gjennomvått. Noen beboere kan ikke engang ha døren på gløtt uten at vannet renner direkte inn på stuegulvet.

Og mens vannet fosser utvendig, har beboere måtte kjempe mot helseskadelig støv innvendig. Vi skrev i fjor sommer om Morten Dahler og flere medbeboere som i to år klaget på at ventilasjonsanlegget spydde ut støv og ødela........

© Sandefjords Blad