Kommende søndags evangelietekst inneholder et velkjent «mannakorn-ord», det vil si, et bibelvers som mange er glade i og gjerne lærer utenat. Vi har alle godt av å være glad i Bibelens ord og lære dem utenat. Derfor bør vi aldri forakte folks kjærlighet til mannakorn-ordene. Men på den andre siden: Også mannakorn-ordene fortjener å bli studert i den tekstsammenhengen de faktisk står i.

Kommende søndags evangelietekst rommer tre små vers fra Matteusevangeliet. Tidligere inngikk de i en lengre tekst på 22. søndag etter pinse. Men det var en søndag som ofte falt bort fordi den kolliderte med enten Bededag eller Allehelgensdag.

Generelt kommenterer Jesus i Matt 11 spørsmål rundt Kristus-vekkelse og Kristus-frafall (se Matt 11,1–24). Så løfter han blikket mot Gud og lovpriser ham fordi han har skjult Kristus-budskapet for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige (Matt 11,25f). Ergo er det dypest sett Faderens åpenbaring som avgjør om noen kommer til tro på Jesus eller velger frafallets vei.

Etter denne bønnen kommer verset foran vår tekst, Matt 11,27 (= Matteusevangeliets høydepunkt, sier noen): «Alt er overgitt meg av Faren min. Og ingen kjenner Sønnen uten Faderen, heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen og den som Sønnen velger å åpenbare ham for.» Altså: i vers 25 er det Faderen som dypest sett avgjør hvem som kommer til tro, men i vers 27 sier Jesus at Faderen har delegert denne avgjørelsen til Sønnen.

Og akkurat på dét punktet i Jesu tanketråd er det så at det berømte mannakorn-skriftordet innleder søndagsteksten vår, sitat:

28........

© Dagen