Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

«Nei, jeg blir ikke 30, jeg blir 29, hø hø», og så, året etter, da de ble 31, sa de enda litt mer frenetisk «ha ha hø hø, nei jeg blir tjueåtte!» Jeg hadde ikke fått det notatet om at vi ikke skulle like å bli det året vi ble, så jeg skjønte ikke helt hva som skjedde.

Hvis jeg kjenner etter, kan jeg kanskje ha en slags ungdomstidsnostalgi. Bo i Oslo sentrum. Ha venner som bor i kollektiv. At det alltid er en fest et sted, og hvis ikke stikker man i parken, og der sitter det en million venner, så blir det fest lell. Gå på en million konserter. Bruke opp alle pengene sine og så bestille pizza fordi betalingsterminalen til pizzabudet var offline, og så kunne man betale på reserveløsning med et kort uten dekning. Bare lek, og ingen andre forpliktelser enn akkurat den jobben.

Jeg har vel fulgt et ganske sånn standard løp, kan du si. Fikk barn sånn omtrent på gjennomsnittsalder for førstegangsfødende da jeg fikk mitt........

© Tønsbergs Blad