I de siste tiårene har jeg forsøkt å forstå ulike teorier om hvem som gjør suksess og hvem som mislykkes i tider med store endringer. For meg er det i dag derfor lite tvil om at våre suksesser ikke er tilfeldige.

Amerikaneren Peter M. Senge var ved årtusenskiftet en av de sentrale forfatterne som skrev om lærende organisasjoner. I hans bok «The Fifth Discipline: The art and practice of learning organization» beskrev han hvilke disipliner eller ferdigheter en lærende organisasjon må beherske for å lykkes og overleve i en verden i stadig endring. Mine fem første forklaringer på norsk suksess på stadig nye området, har derfor sammenheng med at vi i Norge, i større grad enn andre, er en lærende nasjon.

Den norske enhetsskolen, den videregående utdanning og den høyere utdanning i Norge har både bevisst og ubevisst etter krigen bygd på at den enkelte elev skal ha fokus på personlig mestring i skolen, i idrett, i kunst m.v. Elevene har blitt stimulert av omgivelsene til både å utvikle sine talenter og til å trene på området hvor de er svake.

I det norske arbeidslivet, blant annet gjennom gode samarbeidsforhold mellom partene, har livslang læring og kompetanseutvikling vært sentrale begreper. En av de viktigste forklaringene på norsk suksess er uten tvil det faktum at nordmenn tar et stort ansvar på egentrening og at de har kunnskap om disiplinen personlig mestring – «effektive er de som evner å tydelig se både mål og nåsituasjon samtidig».

Flere av landslagsspillerne i........

© Ságat