For ett år siden publiserte Altaposten en artikkelserie med tittelen «Flymysteriet i Alta 1. juni 1958».

Serien ble publisert bak betalingsmur, noe som gjorde at tilgjengeligheten ble begrenset, selv om interessen for artiklene var stor fra store deler av landet. Altaposten har i forbindelse med at vi på nytt gjør et forsøk på få regjeringens hjelp til å få svar på våre hovedspørsmål, besluttet å åpne artiklene for fri tilgang.

Forfatterne av serien, politisk redaktør Jarle Mjøen og lokalhistoriker Kristian Johnsen. Foto: Altaposten, Anastasiya Witte-Strifeldt

Åpenhet og transparens

I «Helgemorgen» på NRK 9. mai 2026 deltok stortingspresident Masud Gharahkhani og forsvarssjef Eirik Kristoffersen i en samtale i tilknytning til frigjørings- og veterandagen 8. mai. Begge ble spurt om hva de mener er de viktigste verdiene i det norske demokratiet og begge svarte tilnærmet samstemmig § 100 i Grunnloven om ytringsfriheten, og det at vi i Norge har åpenhet og transparens i det offentlige.

I lys av at Forsvaret og Stortinget i 2019, slik vår artikkelserie avdekket, fikk vedtatt varige unntak fra offentlighetslovens mest sentrale bestemmelser for etterretningstjenesten og militære myndigheter, blir uttalelsene til de to både hule og lite tillitvekkende.

Det kler etter vår mening vår stortingspresident og vår forsvarssjef dårlig at de bruker honnør som de ikke selv etterlever. Mens vi i de siste årene har blitt enige om at åpenhet i norsk forvaltning er den eneste farbare veien i all offentlig virksomhet, har Forsvaret og etterretningen gått motsatt vei.

Begrepet «mer offentlighet» er her blitt det motsatt – «varig hemmelighold».

Flyet som styrtet i Altafjorden

Som forfattere av denne serien forsøkte vi å finne ut hva som skjedde den aktuelle dagen, hvilket fly som styrtet og hvorfor våre militære myndigheter etter tre dager innførte et totalt hemmelighold om saken.

Vårt håp var at vi skulle lykkes å få holdbare svar, ikke minst til de mange øyenvitnene som hadde bidratt med opplysninger, men som ble stemplet som upålitelige og løgnaktige av myndighetene.

Etter 68 år forventet vi at vi at vi ville få tilgang til dokumenter som kunne belyse saken direkte eller indirekte, og at tidligere hemmelige dokumenter for lengst ville være frigitt.

Vi forsto imidlertid tidlig at den norske stat på områdene militære myndigheter ikke er noe forbilde med hensyn til åpenhet, transparens, tilrettelegging for fri forskning og journalistisk arbeid. Og vi innså hva norske journalister og........

© Ságat