Vi har rekordmange måter å nå hverandre på – men har aldri følt oss mer alene.

«Hånden min er tom der du pleide å holde den.»

«Jeg har så mye på hjertet, men ingen å fortelle det til.»

«De glemte å invitere meg. Igjen.»

Dette er ekte meldinger fra unge som tar kontakt med Kirkens SOS sin chattetjeneste. Ordene vitner om hvor smertefullt det kan være å stå alene med vanskelige følelser. Hver dag ser vi hvor avgjørende det er å møte et medmenneske når livet føles tungt.

For mange er tastaturet en tryggere vei inn i samtalen enn å bruke stemmen. Unge deler tanker de aldri har våget å si høyt: Om ensomhet, psykisk smerte – og altfor ofte om selvmordstanker.

Hvordan kan dette skje i et av verdens tryggeste og rikeste land?

I en tid der vi er konstant koblet på, erstatter skjermer det som tidligere foregikk ansikt til ansikt. Vi går med hver vår underholdningsmaskin i hånden. Vi chatter, snapper, poster og liker. Men bakom alle skjermene sitter et rekordhøyt antall mennesker og føler seg ensomme.

Teknologien knytter oss sammen – men på........

© Ságat