Lily Bandehy

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

I det gamle samfunnet inntraff den sosiale døden først etter den fysiske. En avdød var i det sosiale livet i hvert fall til kroppen var i jorden. Når døden traff bestemor eller bestefar, tok kvinnene i slekten seg av den avdøde. Kledde vedkommende i pene klær. Så ble den døde lagt i en åpen kiste.

Avdøde lå hele natten i stua mens barn, barnebarn og familie kunne våke over han eller henne. Familien holdt gravøl. Til og med naboer og andre kom med mat, skravlet og danset. Hvis det var vinter kunne det ta sju til åtte dager å grave graven og mellomtiden lå farfar i åpen kiste.

I dag er det blitt normalt å dø på institusjoner.

Ofte får pårørende en telefon og de kommer til den siste stunden for å ta et kort farvel. Så blir resten tatt hånd av en annen institusjon som heter begravelsesbyrå. Men lenge før den fysiske døden, dør den eldre sosialt.

Det er en bivirkning av moderniteten der barna flytter langt fra foreldrene for å få et bedre liv. De som bor nært, har ofte mye annet å gjøre. Jobben, barna, treningen, hunden og sitt sosiale liv, og ikke minst mobilen. De må gjøre det for å takle den nye tiden.

Lily Bandehy kom til Norge fra Iran i 1988 som........

© Nettavisen