Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

I dag har Rødt lansert en «sløserirapport» hvor partiet kommer med en lang rekke forslag som skal spare staten 21 milliarder kroner årlig – og det bare som «et første steg».

Les også: Rødt varsler oppgjør med «sløsing»: Vil kutte 214 helsedirektører

Grepet ser ut til å fungere. Rødt får nå over 9 prosent på siste meningsmåling, og det er fristende å konkludere med at partiets offensive kamp mot sløsing kan ha bidratt mye til dette.

Gir blaffen i snakkeklassen

Velgerne ser ut til å bry seg lite om snakkeklassens sosiale koder; oppslutningen til Frp, som snakker om sløsing hele tiden, har skutt i været, og nå følger Rødt etter.

Mímir Kristjánsson skrev allerede i fjor at «vi med hjertet til venstre må ikke la høyresiden få enerett på kampen mot sløseri». Siden har han fulgt opp med konkrete forslag som å legge ned klimainvesteringsfondet Nysnø og rydde i virkemiddelapparatet.

Les også: «Vær-Siri» bør la Nysnø smelte

Dette er åpenbart gode forslag som bør kunne få flertall sammen med Frp, Høyre og KrF.

Skriver om offentlig ressursbruk og er mest kjent som redaktør for den satiriske Facebook-profilen «Sløseriombudsmannen». Søberg er økonom og har tidligere jobbet som controller og porteføljeforvalter.

Oppgjør med konsulentbruken

Planen om å halvere konsulentbruken i staten ved å opprette et statlig konsulentfirma kan være litt vanskeligere å svelge ideologisk. At staten kan bruke konsulenter til kortvarige prosjekter gir fleksibilitet.

Samtidig ser vi også mange eksempler på at staten lar konsulentselskaper ta styringen over offentlige prosjekter og at de samme konsulentene hyres inn som fast arbeidskraft.

Bane NOR tilbød sluttpakke til ansatte som gikk over i konsulentbransjen for så å bli leid inn til dobbel pris. En slik statlig markedslek hvor private selskaper styrer mens staten betaler, kan bli enda verre enn ytterpunktene hvor vi enten har en helstatlig eller helprivat løsning.

Les også: At Bane Nor bruker 17 år på å planlegge en bru er helt vilt

At dette konsulentmarkedet er blitt så stort at flere private selskaper har en fast ansatt stab rettet mot offentlig sektor, hvor staten betaler et sted mellom 3 og 4 millioner skattekroner per årsverk, viser at det også kunne vært rom for å ha et slikt statlig internt konsulentselskap.

Selv om statens versjon av dette påfunnet for byggebransjen – Statsbygg – også går på noen milliardsmeller, som i regjeringskvartalet.

Noen ideologiske blindspor

Tankene om å kutte antall undervisningstider i grunnskolen er også friske. Det bør være tankevekkende at vi har hatt en konstant tro på at flere timer med teori skal gi bedre resultater, selv om de standardiserte testene (som også er kostbare å gjennomføre!) ikke viser at det går i den retningen.

Andre forslag, som at vi skal spare nesten 2 milliarder årlig på å skvise ut private barnehager, gir lite mening så lenge de private barnehagene ikke mottar mer midler enn de offentlige barnehagene partiet vil skal få enerett.

Noen ideologiske blindspor er det her, men Rødt sin sløseplan er alt i alt et imponerende stykke arbeid.

Andre partier kan forelske seg i kategorier. Slår du deg på brystet og sier at «bistand er bra» er det fort gjort å bli ukritisk støttende til alt som er innenfor bistandsbudsjettet.

Føler du deg stolt når du sier at du «kjemper for kunnskap» kan det bli vanskelig å opponere mot at grunnskolen skal ese ut og akademiseres i det uendelige.

Mímir og andre i Rødt klarer å gå inn i sakene og være glade i bistand og utdanning samtidig som de vil rydde opp i rotet. «Den man elsker, tukter man».

Her har andre på venstresiden (les: SV og Kirsti Bergstø) mye å lære.

© Nettavisen