Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg kjenner på stor medfølelse med Kristine Lindman i hennes leserinnlegg «Hundremeterskogen», og kjenner meg godt igjen i akkurat den samme klumpen i magen.

Det å gå inn i et skogsområde man har hatt et nært forhold til i mange år, for så å finne det jevnet med jorden av skogsmaskiner på rekordtid, er et genuint sjokk. 

Har vi ikke noe vi skulle ha sagt før skogen vår raseres?

Sorgen over tapt nærnatur er høyst reell, og spesielt tøff for oss som beveger oss i den på daglig basis.

Samtidig mener jeg at vi bommer hvis vi........

© Drammens Tidende