Formuesskatt er den eneste skatten som virker der ingen andre skatter virker

Formuesskatten er for viktig til å legges på vanlige folk.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger.

Hva er greia med formuesskatten?

Skatt kan gi økt lønnsomhet både for folk og næringsliv ved å finansiere kollektive og private goder på måter private markeder ikke vil kunne forsyne og fordele like godt alene. Eksempler er høyere kunnskaps- og ferdighetsnivå hos en større del av befolkningen, bedre helse, bedre transportmuligheter og brede forsikringsordninger, ferdig finansiert. Skatt bidrar også til omfordelinger av inntekt. Staten må inndrive nok skatt til samfunnets eget ambisjonsnivå.

Jeg skjønner fristelsen for Finansdepartementet. Å legge formuesskatt med lav sats på hele befolkningen, gjør pengene lette å inndrive. Men politiske kampanjer, sammen med økt formuesskatt fra 2026 basert på oppdatert boligverdi, har skapt betydelig folkelig motstand mot formuesskatten. De fleste vanlige folk bærer allerede en betydelig del av skattebyrden, og formuesskatt oppå det, oppleves som urimelig av mange.

Myndighetene har kanskje undervurdert motstanden. Det er synd, fordi formuesskatt er den eneste skatten som virker der ingen andre skatter virker: på de superrike, de med en milliard eller mer i formue.

Vi økonomer kaller det skattesubsidium.

Superrike kan betale en betydelig lavere andel av inntekten sin i skatt enn hva de fleste av oss kan. Så hvis superrike ilegges en formuesskattesats som gjør at de vil betale en normal skatt, fordeles ikke bare byrdene mer rettferdig og mer samfunnsøkonomisk lønnsomt, det kan også beskytte demokratiet og velferden. Hvordan?

Jo: Alle ønsker å legge seg opp formue, det gir økonomisk trygghet. Mange gjør det også, mest i egen bolig. Men å bygge formue er en mye brattere motbakke for folk flest enn for superrike. Folk flest betaler skatt før de begynner å spare, superrike kan øke........

© Dagsavisen