Hva er det med dette realfagskjøret? Forrige uke lanserte landets to kunnskapsministere, Sigrun Aasland (Ap) og Kari Nessa Nordtun (Ap),  en ny strategi for å gi landet mer kompetanse i teknologi og realfag. Skal vi dømme etter statsrådenes uttalelser, virker opplegget mistenkelig likt det tidligere regjeringer har sagt og gjort. Norske politikere — også de som ikke sitter i regjering — er veldig opptatt av realfag og troen på at alle problemer løses hvis flere slutter med «tullefag» og konsentrerer seg om matematikk, kjemi og fysikk.

Nå startersommersalget på hotell

Det er ikke nødvendigvis noe galt i å snakke fram teknologifagene. Flere undersøkelser viser dessuten at interessen for naturfag og matematikk blant grunnskoleelever er for dårlig. Norge har også i altfor stor grad gjort seg avhengig av utenlandske teknologiselskaper. 

Skal vi dyrke fram et godt teknologimiljø, er dette likevel noe som må skje i samspill med andre profesjoner. Nå må noen snart snakke opp humanistiske fag, samfunnsfag og kunstfag.

Lanseringen av regjeringens nygamle strategi falt omtrent sammen med at fristen for å søke seg til høyere studier gikk ut. Forhåpentlig har de kommende studentene lyttet like mye til egne ambisjoner som til beskjeden fra landets øverste utdanningspolitikere. Det å gjennomføre et høyere studium handler om langt mer enn å spesialisere seg innen ett fag. Studiet skal styrke evnen til å se sammenhenger, finne løsninger og å skille det vesentlige fra det uvesentlige. Det viser seg at folk som er gode til å spille fiolin kan bli gode leger og at humanister kan lede store bedrifter.

Under pandemien ble ikke de viktige beslutningene tatt av legene alene, fordi det handlet om mer enn medisin. De etiske problemstillingene sto i kø, for eksempel i spørsmålet........

© Dagbladet