Nyåpningen av regjeringskvartalet mandag hadde langt mer enn symbolsk betydning. At vi nå har tatt tilbake området som ble maltraktert av en terrorist i 2011, er et nytt og viktig kapittel i norsk forvaltningshistorie. Det nye kvartalet, som i 2029 blir komplett med enda et byggetrinn, dekker over sår i Oslos bymiljø og i vår nasjonale identitetsfølelse. Gjenreisningen dekker ikke over sårene og smerten etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Det er heller ikke meningen.

Denne påminnelsen blir en del av det rehabiliterte 22. juli-senteret, som skal stå klart til sommerens 15-årsmarkering av terrorhandlingene. Sammen med Matias Faldbakkens monument «En opprettholdelse» skal senteret utgjøre inngangspartiet til det nye regjeringskvartalet.

Kine Vinje avslører: – Herer alt bedre enn i Norge

Det er mange grunner til at gjenoppbyggingen har vært smertefull. For mange har prisen på 60 milliarder kroner vært vanskelig å akseptere, selv om 60 prosent av kostnadene skal skyldes sikkerhetstiltak. På mange andre områder ligger utgiftene godt innenfor kostnadsrammen. 

Dette er ikke en arkitekturanmeldelse, men det gjenreiste kvartalet framstår som et gjennomført norsk byggverk, der utvalgte elementer fra tidligere er tatt i bruk. Det gjelder blant annet betongtavla «Fiskene», som er laget av den kjente spanske kunstneren Picasso.

Det norske byråkratiet er gjennomsolid og var oppegående bare timer etter terrorangrepet i 2011. Siden har departementene vært spredd over hele hovedstaden, uten at det tilsynelatende har svekket det daglige arbeidet. Nå er Statsministerens kontor (SMK), seks departementer og 2200 medarbeidere på plass og flere kommer til. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) framhevet i sin åpningstale det norske departementsfellesskapet, som har en 200 år lang historie. 

Dette er langt på vei unikt for Norge og vel verd å ta vare på i en tid der det blir stadig mer påkrevet å arbeide på kryss og tvers av faglige grenser. Ikke minst for en institusjon som Utenriksdepartementet innebærer flyttingen muligheter både for tettere samarbeid med andre departementer og for kulturendring etter over 100 år samme sted.

Mann siktet for grove trusler

Regjeringskvartalet ligger veldig sentralt i Oslo. Verken før eller etter terrorangrepet var det et spesielt tilgjengelig sted. Fortsatt vil sikkerhetstiltak som vakthold, nøkkelkort og adgangsrestriksjoner prege området, men det er viktig at det det også framstår som et viktig knutepunkt for den norske, liberale rettsstaten, et knutepunkt det kan være naturlig å oppsøke. Det er viktig for byutviklingen i Oslo, men som hovedstad må byen også legge til rette for at slike institusjoner framstår som nasjonale bindeledd. Prosessen har vært kronglete og omdiskutert, men nå må vi trekke ut de fordelene vi kan for at dette kan gjøre forvaltningen av Norge enda bedre.

- Europa er desperat etter energi, og likevel nekter Storbritannia å åpne opp Nordsjøoljen, et av de største feltene i verden. Tragisk!

Den amerikanske presidenten kommer også med et stikk i retning Norge, i samme melding. 

- Norge selger sin Nordsjøolje til Storbritannia til dobbel pris. De tjener en formue. skriver han. 

Han legger til en tydelig beskjed til Storbritannia - «DRILL, BABY, DRILL.»

Donald Trump avslutter beskjeden på Truth Social med å si at Storbritannia ikke burde bygge flere vindmøller.

Den amerikanske presidentens uttalelser kommer som siste punkt i en lengre rekke av kritikk mot Storbritannia og Europa. 

Trump har blant annet omtalt Europas fornybarsatsing som «ny grønn svindel». Trump-administrasjonen er en skarp motstander av vindmøller og jobber for å stanse flere store vindmølleprosjekter i USA, skriver NTB.

I mars ble USA og TotalEnergies enige om at den franske energigiganten skal avslutte alle havvindprosjekter i USA og i stedet satse på olje og gass.

I Storbritannia har Labour-regjeringen laget en omstillingsplan som kun tillater ny olje- og gassproduksjon i tilknytning til allerede eksisterende felt og infrastruktur.

© Dagbladet