I mars ble VG-journalist Bjørn Haugan dømt til en rettergangsbot på 60 000 kroner fordi han nektet å forklare seg i rettssaken mot Stein Lier-Hansen. Den tidligere administrerende direktøren for Norsk Industri var anklaget for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap, og rettssaken gikk over åtte uker i Oslo tingrett. Blant annet mente Økokrim at Lier-Hansen hadde benyttet arbeidsgiverens penger på private middager.  På 147 kvitteringer, på restaurantregninger til en verdi av 260 000 kroner, hadde Lier-Hansen ført opp VG-journalist Bjørn Haugans navn som en som var til stede. 

Økokrim krevde at Haugan skulle forklare seg om han deltok - eller ikke deltok - på disse restaurantbesøkene. 

Designparets tips: Slik fårdu luksusfølelsen med barna

Bjørn Haugan nektet å uttale seg om middagene. Han - og VG - mente at det ville bryte et av journalistikkens helligste prinsipper, kildevernet. De klaget saken helt til Høyesterett, som avviste VGs klage og sto fast på at Haugan hadde forklaringsplikt. Høyesterett mente at det ikke brøt kildevernet å fortelle om Haugan var til stede på middagene eller ikke. Da Haugan fortsatte å nekte å forklare seg, fikk han boten på 60 000 kroner. 

Her er det på sin plass for Dagbladet å gi sin uforbeholdne støtte til VG og VGs journalist. Kildevernet er hellig. I pressens Vær varsom-plakat slås det fast at «kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave».  At kilder har mulighet til å snakke med journalister under løfte om anonymitet, er essensielt for at offentligheten skal få tilgang på informasjon man kanskje ellers ikke ville fått. 

Journalister kan ha kilder både i de øverste og de nederste samfunnslag. Møter med kilder kan skje på møterom, cafeer, restauranter, gatehjørner og parkeringshus. Viktig informasjon kan komme til journalister på mange ulike måter. Det som til slutt ender som en publisert sak, kan være satt sammen av opplysninger fra mange ulike steder. Noen kilder snakker bare med pressen etter lovnader om anonymitet. 

Blåsing av kilder og brudd på kildevernet kan ha svært alvorlige konsekvenser for kildene.  Kildevernet handler ikke bare om anonymisering av navn og fjerning av identifiserende elementer  - det er viktig å forstå at informasjon som noen anser som en ubetydelig detalj, kan være avslørende for andre.  Kildevernet er absolutt. Det er åpenbart at dette også gjelder om en person selv hevder å ha hatt «et samarbeid» med journalisten - kildevernet krever at journalisten verken bekrefter eller avkrefter om dette er riktig. 

Derfor er det oppsiktsvekkende og urovekkende at både tingretten og Høyesterett ikke ser at kildevernet også gjelder om et møte har funnet sted eller ikke.  Vi vet ikke hva slags relasjon Stein Lier-Hansen og Bjørn Haugan har hatt, men i et tilfelle som dette, er det ikke opp til domstolene å vurdere hva som er et brudd på kildevernet eller ikke. 

I september i fjor uttrykte Trump en viss misunnelse da han ble fortalt under en opptreden med president Volodymyr Zelenskyj at Ukraina ikke vil holde valg i en periode på grunn av landets militære unntakstilstand, ifølge CNN. 

Den ble innført i tråd med Ukrainas grunnlov etter at Russland gikk til fullskala invasjon av landet i 2022. 

- Så du sier at mens det er krig, kan man ikke ha valg, sa Trump ifølge kanalen før han fortsatte: 

- Så la meg bare si, tre og et halvt år fra nå, hvis vi er i krig med noen, da blir det ikke flere valg? Det er bra, sa han mens folk lo. 

TV 2s USA-ekspert, Eirik Bergesen, setter problemstillingen på spissen nå når Iran-krigen er inne i sin sjette uke, om hvor vidt Trump kan foreslå å utsette eller nekte valg i USA mens landet er i krig. 

Natt til onsdag ble det enighet om to ukers våpenhvile og videre forhandlinger om en varig fredsløsning i Iran-krigen. 

Historisk sett har USA aldri utsatt et presidentvalg. Selv ikke i 1864, da president Abraham Lincoln og landet befant seg midt i den amerikanske borgerkrigen, ble valget skjøvet på - til tross for påskudd fra rådgivere om at et valg i krigstid medførte en lang rekke logistikk-utfordringer. 

I november i år skal alle de 435 setene i Representantenes hus, og 33 av de 100 setene i USAs senat på valg i USA, bedre kjent som mellomvalget. 

I dag er republikanerne i flertall i Kongressen (USAs nasjonalforsamling), som består av kamrene Representantenes hus og Senatet. Å miste flertallet vil derfor gi demokratene mer makt til å bremse Trumps politikk. 

- Leker på kanten av stupet

Bergesen viser til at under corona-pandemien i 2020, foreslo Trump å utsette presidentvalget fordi han hevdet at pandemien kompliserte valgprosessen. 

For ordens skyld, i tråd med Grunnloven, har USAs president ingen myndighet til å gjøre det.

- Han ble forhindret den gang. Men la oss da si at USA er involvert i en stor krig i Midtøsten når mellomvalget skal skje i november, kan Trump da finne på å si at «det skal utsettes», spør Bergesen.

«Zelenskyj har gjort det, så hvorfor kan ikke jeg gjøre det», kan være et mulig argument for Trump, eksemplifiserer USA-kommentatoren. 

«Burde ikke engang ha valg»

I januar omtalte CNN at president Donald Trump frykter å miste den samlede republikanske makten i Washington D.C., og er forvirret over manglende støtte fra befolkningen i landet. 

- Jeg skulle ønske dere kunne forklare meg hva i all verden som foregår med folks sinn, sa Trump under en tale til republikanerne i Representantenes hus, og la seinere til:

- Nå vil jeg ikke si: «Avlys valget». De burde avlyse valget, for de falske nyhetene vil si: «Han vil at valget skal avlyses. Han er en diktator». 

Men i et intervju med Reuters, også i januar, uttalte han at republikanerne har hatt så stor suksess at «når man tenker på det, burde vi ikke engang ha et valg». 

Pressesekretær i Det hvite hus, Karoline Leavitt, kommenterte deretter at Trump «tullet» og «var sarkastisk» om å avlyse mellomvalget.

Mener Iran vinner uansett

Når Dagbladet lufter disse tankene for Hilmar Mjelde, USA-ekspert og professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, og spør han om det i det hele tatt er sannsynlighet for at Trump vil anføre en slik løsning, er svaret kontant:

- Det er null. Trump har ingen som helst mulighet til å utsette valget. Valg i USA er styrt og avviklet av Grunnloven, Kongressen og delstatene. Presidenten har ingen innflytelse over det. 

- Dette er det ikke noe som helst usikkerhet rundt, og det er viktig at media ikke blir med på uansvarlige spekulasjoner her. Jeg kan garantere 100 prosent sikkert at mellomvalget vil gå som planlagt, selv om det kan bli bråk etter det, sier Mjelde. 

Selv om hun fremholder at Trumps ambisjoner er å utfordre alle former for maktdeling, tror ikke Lise Rakner, professor ved Universitetet i Bergen, at Trump kommer til å bruke krig som argument mot valg. 

Hennes forskningsfelt er komparativ politikk med fokus på regimeendring, herunder overgangen fra demokrati til diktatur, og hva som skjer i disse. 

- Jeg tror ikke at Trump kan bruke krig som argument mot valg - det er ikke en krig på amerikansk jord. Jeg tror ICE kommer til å få en ubehagelig rolle i valglokaler, særlig i blå stater, sier Rakner. 

Det har vært bekymring rundt valginngrep fra president Trump. Hovedeksempelet er den voldelige stormingen av Kongressen i 2021, utført av Trumps tilhengere. 

Den endelige rapporten fra 6. januar-komiteen konkluderte med at Trump den gang var en del av en kriminell sammensvergelse for å gjøre om på utfallet av presidentvalget i 2020. Trump selv kalte rapporten «svært partisk». Saken ble formelt nedlagt av påtalemyndigheten i delstaten Georgia i 2025. 

I februar raidet FBI-agenter valgkontorer i Georgia. Hundrevis av bokser med stemmesedler og annet valgmateriale ble fjernet under aksjonen.  Beslaget skjedde som del av en omstridt etterforskning igangsatt etter ønske fra Trump, som har bestridt valgnederlaget i Georgia i 2020 som han hevder at skyldes valgfusk. 

Siden har frykten for valginnblanding vært til stede, og flere har tatt til orde for at demokratiet i USA er truet. 

En fersk rapport fra V-Dem (Varieties of Democracy), sier at under Trumps presidentskap har demokratiet i USA gått tilbake til nivået det var på i 1965.

V-Dem er et anerkjent forskningsinstitutt ved Göteborgs universitet i Sverige som måler demokratiets kvalitet globalt.

- Hele verden holder pusten

Et annet poeng Bergesen trekker fram er Safeguard American Voter Eligibility, Save America Act. En lovpakke som Representantenes hus vedtok 11. februar. Den sikrer at bare de som kan bevise amerikansk statsborgerskap kan stemme, gitt at de også registerer seg for å gjøre det. 

Trump uttalte da at «den erstatter alt annet», og at han «ikke vil signere andre lovforslag før denne er vedtatt». Fra republikansk hold er argumentet at lovforslaget vil forhindre valgjuks. Demokratene advarer om at den vil forhindre flere i å stemme. 

TV 2s USA-kommentator er klar på hva han mener er hensikten bak Save America Act. 

- Det er en lovpakke som kan endre valgloven. I Trumps øyne vil han sikre stemmegiving. I mine øyne vil han forhindre stemmegiving fra demokrater, sier Bergesen. 

Farlig spill: - Ingen vil gi seg

For at lovpakka skal vedtas som føderal lov, må den godkjennes i Senatet. 

For at det skal skje må Senatets republikanske ledere overvinne et hinder på 60 stemmer. Det følger av regelen «filibuster», som er en betegnelse på bevisst forhindrings- og forhalingstaktikk i nasjonalforsamlingen, særlig kjent fra Senatet i USA. 

Taktikken består i å hindre at en sak kommer til avstemming, og i praksis dermed stanse et vedtak ved å holde debatten fra talerstolen gående. 

Chuck Schumer, som leder det demokratiske mindretallet i Senatet, erklærte at lovforslaget er «dødt ved ankomst» fordi det forhindrer amerikanere i å stemme på grunn av mangel på spesifikke dokumenter, siterer ABC News. 

All @PressSec does is lie and gaslight. The SAVE Act requires a paper birth certificate or passport to register to vote. Almost 50% of Americans don’t have a passport. Millions more don’t have their paper birth certificate. All told, more than 21 million Americans could be… https://t.co/x2CYbXPokf— Chuck Schumer (@SenSchumer) February 18, 2026

All @PressSec does is lie and gaslight. The SAVE Act requires a paper birth certificate or passport to register to vote. Almost 50% of Americans don’t have a passport. Millions more don’t have their paper birth certificate. All told, more than 21 million Americans could be… https://t.co/x2CYbXPokf

Rakner ved UiB ser ikke for seg at Save America Act vedtas.

- Jeg tror ikke Save America Act passererer. Men, mye av skaden har allerede skjedd ved at det republikanske partiet så gjennomgående har fratatt valginstititusjonene legitimitet, sier hun og fortsetter:

- Kongressen og Senatet har sviktet totalt, rettsvesenet ikke i like stor grad. Det er folket som redder demokratiet i USA, om noe. Spørsmålet er om skaden som er påført det amerikanske demokratiet kan repareres, om tannpastaen kan trykkes tilbake i tuben?

- Lov å bruke trusler som våpen

Mjelde spår at heller ikke denne lovpakka kommer til å by på problemer.

- Det er ikke flertall for den. Jeg regner med at den svinner hen i Kongressen, slik flere av Trumps lovforslag har gjort siden han ble president for første gang i 2017, sier Mjelde, men påpeker samtidig testen USA nå står overfor:

- Det amerikanske demokratiet vil bestå, men det gjennomgår en skikkelig stresstest. For tida har USA et sterkmannstyre med en president som krenker demokratiske normer og regler regelmessig. Men jeg mener at vi ser flere tegn til at demokratiet holder Trump mer og mer i sjakk, mer enn for ett år siden. 

I mars møtte Trump uventet motbør fra republikanernes leder i Senatet, John Thune, som nektet å endre reglene for å tvinge fram en avstemming om lovpakka «Save America Act», skriver The Guardian.

Utenfor Det hvite hus, foran frammøtt presse, kom presidenten deretter med følgende beskjed om Thune:

- Han må være en leder, sa Trump. 

© Dagbladet