I mars ble VG-journalist Bjørn Haugan dømt til en rettergangsbot på 60 000 kroner fordi han nektet å forklare seg i rettssaken mot Stein Lier-Hansen. Den tidligere administrerende direktøren for Norsk Industri var anklaget for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap, og rettssaken gikk over åtte uker i Oslo tingrett. Blant annet mente Økokrim at Lier-Hansen hadde benyttet arbeidsgiverens penger på private middager.  På 147 kvitteringer, på restaurantregninger til en verdi av 260 000 kroner, hadde Lier-Hansen ført opp VG-journalist Bjørn Haugans navn som en som var til stede. 

Økokrim krevde at Haugan skulle forklare seg om han deltok - eller ikke deltok - på disse restaurantbesøkene. 

Designparets tips: Slik fårdu luksusfølelsen med barna

Bjørn Haugan nektet å uttale seg om middagene. Han - og VG - mente at det ville bryte et av journalistikkens helligste prinsipper, kildevernet. De klaget saken helt til Høyesterett, som avviste VGs klage og sto fast på at Haugan hadde forklaringsplikt. Høyesterett mente at det ikke brøt kildevernet å fortelle om Haugan var til stede på middagene eller ikke. Da Haugan fortsatte å nekte å forklare seg, fikk han boten på 60 000 kroner. 

Her er det på sin plass for Dagbladet å gi sin uforbeholdne støtte til VG og VGs journalist. Kildevernet er hellig. I pressens Vær varsom-plakat slås det fast at «kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave».  At kilder har mulighet til å snakke med journalister under løfte om anonymitet, er essensielt for at offentligheten skal få tilgang på informasjon man kanskje ellers ikke ville fått. 

Journalister kan ha kilder både i de øverste og de nederste samfunnslag. Møter med kilder kan skje på møterom, cafeer, restauranter, gatehjørner og parkeringshus. Viktig informasjon kan komme til journalister på mange ulike måter. Det som til slutt ender som en publisert sak, kan være satt sammen av opplysninger fra mange ulike steder. Noen kilder snakker bare med pressen etter lovnader om anonymitet. 

Blåsing av kilder og brudd på kildevernet kan ha svært alvorlige konsekvenser for kildene.  Kildevernet handler ikke bare om anonymisering av navn og fjerning av identifiserende elementer  - det er viktig å forstå at informasjon som noen anser som en ubetydelig detalj, kan være avslørende for andre.  Kildevernet er absolutt. Det er åpenbart at dette også gjelder om en person selv hevder å ha hatt «et samarbeid» med journalisten - kildevernet krever at journalisten verken bekrefter eller avkrefter om dette er riktig. 

Derfor er det oppsiktsvekkende og urovekkende at både tingretten og Høyesterett ikke ser at kildevernet også gjelder om et møte har funnet sted eller ikke.  Vi vet ikke hva slags relasjon Stein Lier-Hansen og Bjørn Haugan har hatt, men i et tilfelle som dette, er det ikke opp til domstolene å vurdere hva som er et brudd på kildevernet eller ikke. 

I september i fjor uttrykte Trump en viss misunnelse da han ble fortalt under en opptreden med........

© Dagbladet