Det har vært en stor utvikling, både teknologisk og sikkerhetsmessig, når det gjelder kjernekraftutbygging. Parallelt med dette har den massive, verdensomspennende og folkelige motstanden på 1970- og 1980-tallet delvis forvitret. Motstanden var forankret i den store strålefaren. Flere ulykker, ikke minst den ved atomkraftverket i Tsjernobyl i 1986, bidro til å vedlikeholde motstanden.

Svenskene vedtok etter en rådgivende folkeavstemning i 1980 å avvikle sine atomkraftverk. Bortsett fra at anleggene i Barsebäck, like over sundet for København, er lagt ned, har svenskene for lengst reversert folkets eget råd.

I Norge har vi også fått en stadig større kjernekraftmeninghet. Den har ivret for at dette også bør bli et satsingsområde her til lands, og vist til en rekke positive sider ved kjernekraft. Og det er mange positive sider, ikke minst fordi det er utslippsfritt. Dessuten er en utbygging mindre plasskrevende enn for eksempel utbygging av vindkraft. Ulempene er også mange og vidtrekkende. Høy pris og lang utviklingstid er blant dem, men strålefaren er selvfølgelig det viktigste. Stråling er like farlig nå som for 50 år siden, men sikkerheten er blitt bedre og avfallshånderingen framstår som mer forsvarlig.

Onsdag kom utredningen fra det såkalte Kjernekraftutvalget. De konkluderer med at det ikke er hensiktsmessig for Norge å starte utbygging av kjernekraft nå. Konklusjonen er fornuftig av mange årsaker. Kostnadene er nevnt, men utbyggingstiden er også et moment. Utvalget mener at det fort kan ta 20 år fra et politisk vedtak foreligger til det vil være klart for driftsstart. Vi snakker altså om neste generasjons energitilførsel, mens dagens generasjon allerede trenger mer energi. Frykten for at utbygging av andre energikilder stopper opp ved et vedtak om kjernekraft i Norge, er reell.

- Ønsker ikke atomulykke

Norge er privilegert, fordi den rene, fornybare og relativt væruavhengige vannkraften forsyner oss med nesten 90 prosent av energibehovet. Mens andre land må bytte ut sine hovedkilder, fordi de er basert på kull, gass eller olje, må ikke Norge bytte ut vannkraften. Det er også nærliggende å fortsette utviklingen av både havvind- og landvindindustrien og supplere med solenergi. 

Norgesfavorittenfyker ut av hyllene

I mellomtiden er det mulig å trappe opp kompetansenivået på kjernekraft, slik utvalget foreslår. I mellomtiden skal også utredningen på høring, så der blir det full anledning til å komme med innspill før politikerne skal bestemme veien videre. Det er likevel grunn til å anta at et vedtak om kjernekraft i Norge blir kjempedyrt på alle måter. Mangfoldige skattemilliarder må brukes i en periode der mangelen på kraft blir akutt. 

Nato-sjef Mark Rutte møter onsdag USAs president Donald Trump i Det hvite hus. Førstnevntes mål er å holde alliansen samlet, på et tidspunkt der relasjonene over Atlanteren er hardt prøvet. 

Den amerikanske presidenten har gang på gang truet med å trekke USA ut av Nato. Han har uttrykt frustrasjon over europeiske allierte i striden om Grønland og kritisert deres manglende støtte til krigen mot Iran.

- Jeg har lave forventninger til møtet, sier Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole (FHS).

- Jeg tror at Trump kommer til å være brautende og offensiv, kanskje bruke Rutte som en multilateral skyteskive, for ikke å ha klart å få de andre medlemsstatene til å komme USA til unnsetning ved Hormuzstredet, slik han har krevd.

Raser mot Nato: - Startet med Grønland

Tror ikke på Nato-retrett

Generalsekretærens USA-besøk går over fire dager. I tillegg til presidenten, deltar også utenriksminister Marco Rubio og forsvarsminister Pete Hegseth på onsdagens møte i Det hvite hus.

Politico omtaler møtet som Mark Ruttes «hittil vanskeligste prøve».  Trump sa seinest forrige uke at han «revurderer» USAs rolle i Nato. Han kan i teorien ikke formelt trekke USA ut uten godkjenning fra Kongressen, men kan redusere engasjementet på andre måter.

- At USA formelt skal trekke seg ut, tror jeg ikke på. Så hjelper det ikke å ha Nato, hvis USAs president i praksis ikke går god for sikkerhetsgarantiene, men jeg tror at det kommer til å hangle videre, slik det har gjort til nå, sier Nupi-forsker Karsten Friis.

En ikke navngitt Nato-talsperson opplyser til Politico at Rutte i møtet vil «prøve å bygge videre på suksessen fra fjorårets Nato-toppmøte (...) åpne for ytterligere samarbeid mellom forsvarsindustri på begge sider av Atlanterhavet og diskutere dagens sikkerhetsdynamikk, inkludert hva gjelder Iran».

Fjorårets Nato-toppmøte skjedde like etter USAs bombing av iranske atomanlegg under 12-dagerskrigen. Generalsekretæren kalte Trump «daddy» og uttrykte støtte til angrepet. Trump forsikret i retur Nato-landene om USAs støtte til alliansen.

Etter at USA og Israel gikk til angrepskrig 28. februar i år, har Rutte hevdet at de hadde bred støtte fra europeiske land og omtalt krigføringen som «nødvendig». Det utløste reaksjoner i europeiske medlemsland.

Ekspert: Kan trolig forlate Nato

Delt om smiske-strategien

Nupi-forskeren tror at Ruttes smiske-strategi overfor Trump har funket.

- Han går lenger i støtten enn de fleste europeiske land. Han må balansere det, men det er ulike roller man kan spille, og det kan være lurt at Europa har én Trump har tillit til, sier Friis.

FHS-forskeren er langt mer kritisk til denne tilnærmingen.

- Rutte kritiserer aldri Trump, og den strikken er nå helt på bristepunktet, sier Romarheim.

- Hva mener du med det?

- Den beste inngangsbilletten til Trumps øre i viktige saker er ikke sterk og prinsippfast kritikk av alt han foretar seg, men jeg mener at Rutte er mer etterplaprende enn det som er formålstjenlig. Om man sammenlikner flere allierte lands reaksjoner på krigen i Iran med Ruttes halvveis-støtte, forstår man at det kan resultere i spenninger.

Romarheim beskriver konflikten mellom USA og dets europeiske allierte som «større enn noensinne» - en virkelighetsbeskrivelse han ikke finner igjen i Nato-sjefens uttalelser.

- Når han snakker, får jeg av og til en følelse av at det ikke er en grunnleggende splittelse i Nato, i synet på internasjonal sikkerhet, trusler og utfordringer. Det bekymrer meg med Ruttes offentlige diplomati.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) presenterte følgende forventninger til Nato-sjefens budskap i møtet i tirsdagens «Dagsnytt 18» på NRK:

- Vi er veldig opptatt av at han bør formidle det samme som vi andre formidler, nemlig at Nato er viktig for oss. Vi mener det også er viktig for USA. Vi har en felles utfordring i forholdet til Russland og det som skjer i Ukraina. Vi har en god del ting vi har blitt enige om i Nato-møter over lengre tid, om hva som er Natos sentrale prioriteringer. Det ønsker vi å stå opp for, og også minne om hva Nato egentlig er - en forsvarsallianse som skal svare hvis en av dem blir angrepet, men ikke en allianse som er laget for å være med på kriger man velger å gå inn i, sa Eide.

Nupi-forskeren mener det er viktig at Rutte holder Trump engasjert i Nato, ved å sørge for at han ikke gjør alvor av truslene om å trekke støtten til alliansen og at retorikken ikke «tar av».

- Det er bra at det ikke ble armageddon i Iran i dag, det gjør ting litt lettere. Sånn sett er timingen god, sier Friis.

Møtet skjer bare timer etter at USA, Israel og Iran ble enige om en to uker lang våpenstillstand. Bare timer før det igjen truet Trump med å utslette en hel sivilisasjon.

Tidligere forsvarssjef: - Kaster bort tida

Norges tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, som i dag er forsker ved Forsvarets forsvarsinstitutt (FFI) mener at Nato-sjefen «kaster bort tida» på møtet i Det hvite hus.

- Så lenge denne administrasjonen sitter, så er den amerikanske sikkerhetsgarantien uten troverdighet, og Nato er som følge av det ikke noen realitet, sier Diesen til Klassekampen.

Han mener at Rutte må innse at Trump ikke lar seg forandre og heller rette oppmerksomheten mot kritiske krefter i USA.

Det er ikke nevneverdig støtte å hente til konklusjonen hos forskerkollegene.

- Det er vanskelig for en Nato-sjef å ikke møte USAs president, det må de nesten gjøre. Jeg tror ikke veien videre er å ikke engasjere eller snakke med ham, til det er verdens mektigste stat for viktig, sier Romarheim.

- Jeg synes at han går for langt. Jeg er enig i mye av den grunnleggende analysen, men det er viktig å engasjere Trump-administrasjonen, det er ulike krefter og meninger i den og, sier Friis.

© Dagbladet