Kvinnehelse har i alle år vært et underprioritert felt. Det er både urettferdig og helseskadelig, det er derfor utmerket at regjeringen har kommet med en egen kvinnehelsestrategi og viktig at Stortinget tar opp viktige kvinnelsesaker.

Torsdag skal de stemmme over tre forslag som vil gjøre hormonbehandling tilgjengelig på blå resept for flere. Vi er enige i intensjonen bak forslaget. Men vi vil likevel advare stortingsrepresentantene om å gå for langt. Ikke alle kvinner bør få hormonell behandling i overgangsalderen.

Mange kvinner har så plagsomme symptomer på overgangsalder at det går ut over deres livskvalitet. Mange av disse kvinnene opplever det som å få livet tilbake når de begynner på hormonbehandling. Bruken av slike hormoner har eksplodert de siste åra, antall kvinner som får såkalt systemisk hormonbehandling er mer enn doblet på fem år. Bare 4 prosent får denne behandling på blå resept, resten må betale det selv. Et års forsyning av hormonplaster koster 1600 kroner.

Avslører klanenesfryktregime

Vi er enige i at terskelen for gratis behandling er for høy. Kravene er i dag så spesifikke at de ikke omfatter det store flertallet av dem som faktisk har store helseplager i overgangsalderen. Det er derfor flott at et samlet Storting vil senke terskelen, selv om de fortsatt ikke er enige om hvor raskt og hvor mange som skal få. Derfor skal Stortinget stemme over tre ulike forslag torsdag.

Antikrist eller bare Messias-kompleks?

Høyre går lengst og deres forslag støttes av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. De vil instruere regjeringen til å innlemme hormonbehandling og andre legemidler for overgangsplager i ordningen for blå resept. SV, Rødt og Senterpartiet vil be regjeringen vurdere en slik ordning og komme tilbake til Stortinget. Arbeiderpartiet understreker at endringer i blåreseptordningen må bygge på faglige vurderinger og er et budsjettspørsmål, de vil derfor vurdere om og hvordan hormonbehandling bør gis på blå resept.

Det høres defensivt ut. Det er likevel lurt å holde litt igjen, uansett hvilket forslag som blir vedtatt.

Vi applauderer satsing på kvinnehelse og at helseplager i overgangsalderen er blitt en politisk symbolsak. Det er ingen tvil om at hormonbehandling på blå resept kan hjelpe mange kvinner – og derfor hele samfunnet.

Det er likevel ikke alle hormoner som bør finansieres over skatteseddelen. De som har størst plager bør absolutt få behandling på blå resept, men en for lav terskel kan lede til at for mange også tar en behandling de ikke trenger – eller i for lang tid. Det er sløsing med offentlige midler.

Ingen medisiner er uten bivirkninger, hormonbehandling øker risikoen for brystkreft, blodpropp, hjerneslag og blødningsforstyrrelser. Mange kvinner har så store plager at de mener det er verdt risikoen. Men risikoen er såpass stor at hormonbehandling ikke bør normaliseres som en metode for å utsette naturlig aldring.

Sommeren 2025 skulle det komme for dagen et aldri så lite mysterium på Slottet.

Og det hele startet med hvite hansker og små pensler i ferd med å pusse kongelig glans tilbake til fordums prakt.

Bernadottesalongen er navnet på en av Slottets fineste gjestesuiter. Møblene og enkelte malerier skulle restaureres og føres tilbake til sitt opprinnelige uttrykk.

Men så fikk restauratørene seg en skikkelig overraskelse.

Hemmeligheten på baksida

Det kongelige slott gjennomgår kontinuerlig vedlikehold, og hvert år velges det ut gjenstander som skal restaureres grundig.

Ifølge Det kongelige hoffs årsrapport for 2025, var turen kommet til Bernadottesalongen. Det staselige værelset er utsmykket med portretter av Bernadottene - kongeslekta oppkalt etter Jean Baptiste Bernadotte (1763–1844).

Bernadotte var opprinnelig en fransk offiser som gjorde det som trygt må kunne kalles en uvanlig og eventyrlig karriere:  Han gikk fra å være 17 år gammel soldat i Napoleons hær under den franske revolusjonen, til å bli konge av Sverige og Norge.

Under kongsnavnet Karl Johan er han stamfar til alle regjerende monarker i Skandinavia, og skulpturen hans pryder plassen foran Slottet.

Men la oss vende tilbake til selve mysteriet. For da portrettet av ham ble tatt ned av veggen, ble det avdekket en tidligere ukjent kulltegning på kongens bakside.

Avslører: Dette sa dronning Sonja

Brukte døtre som modeller

Da bakplata var blitt forsiktig fjernet, åpenbarte det seg nemlig et motiv som viser en ung jente med et barn på fanget, omgitt av flere katter.

I årsrapporten peker hoffet selv mot kunstneren bak kongeportrettet som sannsynlig opphav.

- Motivet er ikke ukjent for Catherine Engelhart Amyot, som har malt portrettet av Carl Johan, kommenterer Slottet i rapporten.

Cathrine Engelhart Amyot var en dansk portrett- og sjangermaler som levde fra 1845 til 1926. Hun malte ofte bilder av unge jenter, og det var gjerne hennes egne døtre som sto modeller.

Flere av Amyots malerier viser jenter med søte kjæledyr, som hund eller katt.

- Det er svært sannsynlig at det er hun som har gjort kulltegningen også, står det videre i årsrapporten.

Det store spørsmålet er hvorfor kulltegningen av jenta med babyen og kattene ble tegnet på Carl Johans bakside. Var det bare for moro skyld, eller kanskje som en slags hemmelig signatur?

- Det vet vi ikke, skriver hoffet selv.

Tips oss!Har du video, bilder eller tips? Send til Dagbladet her eller ring oss på 24 00 00 00.

© Dagbladet