Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Takk for et både velskrevet og spisst innlegg. Men du svarer egentlig på noe jeg verken sa eller mente.

Intervjuet med meg handlet om reisen fra å begynne å arbeide som 13-åring og kjøpe mitt første hus som ung, til et liv som næringsdrivende. Det handlet om arbeidsinnsats, risiko, våkenetter, ansvar og også mye flaks. Jeg har aldri bedt om medlidenhet eller hevdet at jeg mangler penger til å bo i Bodø.

Da jeg sa at man etter hvert «ikke har råd til å eie bedriften sin i Norge», var det en beskrivelse av rammevilkårene for norsk privat eierskap – ikke av min privatøkonomi.

Kolstad i stort AN-intervju: – Jeg var satt ut i et halvt år

Kapitals formuesanslag er heller ikke penger på konto. Verdiene ligger hovedsakelig i selskaper og eiendommer med gjeld, ansatte og forpliktelser. Som eier har jeg tatt betydelig risiko. Det har gitt store gevinster, men også samlede tap på flere hundre millioner kroner. Det finnes ingen automatisk årlig avkastning på seks prosent. Risiko innebærer nettopp at verdier både kan stige og falle.

Det er også vanskeligere å bygge en stor virksomhet enn innlegget ditt gir inntrykk av. SSBs siste tilgjengelige tall viser at bare omtrent halvparten av nyetablerte foretak fortsatt er aktive etter fem år. Å........

© Avisa Nordland