Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi liker å tro at vi bor i et av verdens beste land. Et land der mennesker og dyr blir ivaretatt. Et land med offentlige instanser som skal hjelpe når noen ikke lenger er i stand til å ta vare på seg selv eller andre.

Derfor sitter vi igjen med en stor frustrasjon etter å ha opplevd det motsatte.

La det være helt klart: Dette handler ikke om at mennesker med rusproblemer ikke skal få ha dyr. Mange tar godt vare på sine kjæledyr, uavhengig av livssituasjon. Et dyr kan være en viktig kilde til både trygghet, ansvar og livskvalitet. Problemet oppstår når et dyr åpenbart ikke får dekket sine grunnleggende behov, og når gjentatte varsler om dette ikke fører til at noen tar ansvar. Dyrevelferd må vurderes ut fra hvordan dyret faktisk har det, ikke hvem eieren er.

I lang tid varslet vi som pårørende om en hund som levde........

© Avisa Nordland