Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tenk deg en klasse med 30 elever. Omtrent ti strever med lesing, og elleve med matematikk. Slik kan de nye norske PISA-tallene illustreres. Bak tallene sitter ungdommer som snart skal forstå en arbeidsavtale, vurdere nyheter og styre sin egen økonomi. Kommunen må sørge for at de får hjelp i tide.

PISA undersøker hva 15-åringer kan i lesing, matematikk og naturfag. Resultatene fra undersøkelsen i 2025 ble offentliggjort 8. september 2026. De viser at 34 prosent av norske elever ligger under undersøkelsens minimumsnivå i lesing, og 38 prosent i matematikk. Tallene gjelder landet samlet, ikke nødvendigvis klassen på nærskolen.

En elev kan lese ordene uten å forstå innholdet. En annen kan regne, men streve med å forstå hva oppgaven spør om. Da blir det vanskelig å følge undervisningen også i andre fag.

Finland gir grunn til ettertanke

Også Finland, lenge et forbilde i skoledebatten, har utfordringer. Ifølge OECD har landet hatt en langvarig nedgang i PISA-resultatene siden 2006. I 2025 falt resultatene videre i lesing og........

© Avisa Nordland