Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Siden sionismens opprinnelse på tampen av 1800-tallet ga det ideologiske rammeverket for den koloniseringen av Palestina og for alvor med opprettelsen av den sionistiske settlerkoloni-staten i 1948, har det alltid handlet om å stjele mer palestinsk som ledd i den «Lebensraum»-lignende politikken for å gi plass til ulovlige israelske bosetninger. Det er intet nytt under solen for å bruke et loslitt munnhell.

Sionister blander bevisst sammen jødedom og sionisme (for mange jøder har støtte til Israel blitt en del av identiteten deres, spesielt i USA). Hvis du utfordrer Israel, kan den sionistiske lobbyen og deres medløpere sverte deg som antisemitt. Selv jøder som kritiserer Israel blir politisk diagnostisert som «selvhatende jøder». Den sionistiske kulturen er basert på å ha det sterkeste offerkortet pluss overlegenhetskomplekset samtidig. Som historiens største ofre (Holocaust) og «Guds utvalgte folk», finner sionistene alltid måter å rettferdiggjøre grusomheter på som Israel begår. Selv et folkemord kan bli «nødvendig» og «et forsvar».

Språket er ikke nøytralt. Valg av ord er derfor viktig som for eksempel å kalle Israels okkupasjon og undertrykkelse for en konflikt. Det er feilaktig som om den skulle være to likeverdige parter som står overfor hverandre. Det gir i tilfelle en falsk fremstilling når det hele tiden har handlet om etnisk rensing som har pågått siden etableringen av staten Israel 1948.

Det brukes propaganda for å manipulere verdensopinionen om at krigen i Gaza og massedrapene på palestinere er nødvendige og berettigede. Israel har aldri før vært et........

© Avisa Nordland