Det feirete arkitektselskapet Snøhetta har fått anerkjennelse og respekt for sine ikoniske signalbygg rundt om i verden, men også hjemme i Norge.

Senest med Čoarvemátta i Kautokeino, som viser en helt egen evne til å tilpasse seg byer og tradisjoner på den kreative reisen fra ide til gjennomføring.

Derfor traff Næringslivsdagen planken ved å invitere påtroppende daglig leder Marius Hauland Næss i Snøhetta til kultursalen. Alta er nemlig på gang med den etterlengtede sentrumsplanen, som gir Nordlysbyen en fin anledning til å revidere sin sentrumsutvikling og finne veien videre inn i en ny tid.

I tillegg til en del gode, generelle råd om hva som bør prioriteres, har arkitekten stor kunnskap og oversikt over hvem som lykkes med dette her til lands, nemlig de som skjønner at et ansiktsløft må tuftes i folket og være et resultat av valg som ikke er «gratis».

Det betyr at det stilles krav til et langsiktig planverk, der også gårdeiere og eiendomsutviklere må være med på spleiselaget. Ikke nødvendigvis i form av millioner, men med en arkitektur og tenkning som gavner fellesskapet. Ikke bare de som kjøper seg en leilighet eller de som ser at de tripper noen meter til butikken.

Blant de mer åpenbare veivalgene er etter vår mening mer grøntareal, ikke bare rundt katedralen, men også i andre enden av kvadraturen i Alta sentrum. Det betyr å gi avkall på noen kvadratmeter i spennet mellom grå og lysegrå bygningsmateriale for å skape trivsel. Da må bruken stå i sentrum, bokstavlig talt, og vi tror de aller fleste ser for seg behovet for å skape mer liv og puls.

Mye er blitt bedre med gågata. Vi er alle glade i altaskiferen, men poenget må være å skape mer variasjon, slik vi også har sett det med Fellesbygget og utvidelsen av Kunnskapsparken der materialvalget er alternativ.

Det ligger også i kortene at det må komme en debatt om bruk av høyden for å tilfredsstille den fortettingen alle har etterspurt. Eiendomsutviklere som Tore Wæraas, Nordlysbyen eiendom og Thon  synes å være på tilbudssiden. Det betyr også at man må våge å si nei der det ikke egner seg å bygge høyt.

Når Alta kommune legger ut planen på høring, er det en gylden anledning for oss alle til å definere hvordan vi ønsker by- og sentrumsutvikling de neste tiårene. I mange år forholdt man til en tresenterstruktur som i beste fall var skuebrød for en ny omdreining, nemlig ett sentrum på den gamle myggmyra mot Nyland.

Det er fornuftig med ett senter med kjøpesenter og servicefunksjoner, men vi håper Alta kommune tar ansvar for at både Bossekop og Elvebakken ikke seiler sin egen sjø.

Dernest vil vi før eller senere se en nærmere sammensmelting av sentrum og nærliggende områder, som Aronnes.

Det er også viktig at det legges til rette for kollektivbruk, arealene er knappe og det bør komme en kritisk gjennomgang av hvordan trafikk og parkering reguleres.

Vidar Kristoffersen, som har satset friskt i Bukta, har helt rett i den virkelige prøvelsen vil være viljen og evnen til å bruke Alta sentrum, aller helst uten at alle kjører dit med privatbil.  Det koster en tier å ta buss fra Kaiskuru til Alta sentrum. Det er også lovende at Marius Hauland Næss fra Snøhetta mener at Alta har potensial. Da trenger vi en debatt om hvordan vi sikrer at dette potensialet blitt tatt helt ut, både for oss som bor her, de som sokner til Alta i regionen og et stigende antall turister.

Send inn ditt debattinnlegg til redaksjonen@altaposten.no, og merk innlegget med Debatt

© Altaposten