KOMMENTAR: Gudane vett hvordan Tor Magne Nesvik skal biskopere. Heldigvis, for vi andre er ikke helt samkjørte.

Leif Tore LindøKommentator

En fortvilet prest står foran en skåltom kirke i Stavanger. Etter en periode med labert besøk har han bestemt seg for å flytte gudstjenesten til søndag kveld. Kanskje det kan hjelpe. Men ikke en eneste sjel har møtt opp. Kun hans faste våpendrager klokkeren er i rommet. Ikke engang organisten har dukket opp. Orgelet står ubemannet, og presten roper ut sin frustrasjon.

– Viking mod Brann, svarer klokkeren.

Prester har vanskelige jobber. Kanskje var det lettere før, da de hadde eneretten på kontakten med Vårherre. Alle gikk i kirken på søndagen, alle kunne salmene og hvis presten sa at «sånn er det», ja, da var det sånn. Å være prest i dag virker komplisert. Å være biskop ...

Du må selvfølgelig være skriftlærd og Vårherres fremste mann. Samtidig skal du operere i en verden der alle har en mening om kirken, selv om gjennomsnittsgudstjenesten i Norge ikke samler mer enn 84 personer.

Det var der han bommet, presten som ikke hadde registrert Viking-kampen. Akkurat den tabben gjør neppe biskop og tidligere Viking-keeper Tor Magne Nesvik.

Nesvik fikk et par kamper i mål for Viking på 1990-tallet. Sånt er behagelig for oss som jobber i pressen, og det gir folk en knagg å henge ham på. Folkets mann! I tre runder har folk pekt på Nesvik som den foretrukne kandidaten.

Først var det en rådgivende stemmerunde.........

© Aftenbladet