Svenske tilstander i norsk kraftmarked

KOMMENTAR: Vi har fått svenske tilstander i kraftmarkedet. Nå vet ingen hvor høy nettleien vil bli.

Hilde ØvrebekkKommentator

«Nordmenn er veldig rike. Men dere kommer til å ikke bli like rike om dere gjør som Sverige og bygger like mye vindkraft. Problemene kommer gradvis,» sa professor i kjernefysikk fra Sverige Jan Blomgren i en debatt i regi av Tekna i 2023.

I 2018 kostet det 1 milliard svenske kroner å stabilisere elnettet. I 2024 kostet det rundt 6 milliarder.

«Det er enorme summer vi bruker i dag på å stabilisere noe vi ikke klarer å kontrollere. Vi har gitt fra oss kontrollen,» sa Blomgren.

Et strømnett må alltid være i balanse. Dette innebærer at mengden strøm som produseres til enhver tid må være nøyaktig lik den mengden som forbrukes, fordi strøm er en ferskvare som ikke kan lagres.

I Norge og Sverige har vannkraft i samspill med kjernekraft i alle år sørget for at vi hadde robuste og stabile kraftsystemer. Kraftproduksjonen kunne lett reguleres i takt med etterspørselen.

I 2012 ble det bestemt gjennom innføringen av den norsk-svenske støtteordningen, som fikk navnet de grønne sertifikatene, at det skulle gis støtte til utbygging av vindkraft. Det ble bygget vindkraft i begge landene, men mest i Sverige.

Det som har skjedd i etterkant er at kraftsystemene har blitt mer ustabile, fordi disse uregulerbare energikildene produseres uavhengig av forbruk. Det betyr at hele kraftsystemet må designes på nytt.

Økt vindkraftproduksjon krever mer avanserte nettstyringssystemer for å overvåke, koordinere og........

© Aftenbladet