Islamisme og høyreekstremisme fremstilles ofte som motpoler. I virkeligheten er de to varianter av samme prosjekt.

Enkelte ytterst på høyresiden har antydet at venstresiden har berøringsangst for terror begått av ekstreme islamister som terroren i Tyskland for et par dager siden.

Jeg mener det er tull. Det er selvsagt åpenbart at noen vestlige høyreekstreme vil forsøke å bruke dette til å piske opp hat mot vanlige muslimer, og det er riktig å være bekymret for dette, men forsøket burde falle ganske så flatt til bakken.

For de fleste av oss er det nemlig ganske åpenbart at ytterliggående voldelig islamisme (eller, mer presist, salafisme, som det virker å ha vært i dette tilfellet) er bare en form av nettopp høyreekstremisme.

I likhet med andre høyreekstreme hater de seksuelle minoriteter, de hater feminisme, og de vil gjenopprette det de innbiller seg er tradisjonelle patriarkalske hierarkier.

De vil tilbake til det de innbiller seg er en mer «ekte» og tradisjonell form for religion, og de hater selvsagt venstresiden som har som mål å rive ned sosiale hierarkier, mens de selv er svært opptatt av å (gjen)opprette dem.

Den viktigste forskjellen mellom ekstreme islamister og vestlige høyreekstreme er hva de kaller guden sin, og nøyaktig hvilke grupper som skal trone på toppen av det hierarkiske samfunnet de vil etablere. Ellers er det meste likt.

I synet på Gud og hva han befaler har de fort mer til felles med hverandre enn med normale tilbedere av kristendom eller islam.

De er uttrykk for det samme fenomenet, og derfor er det heller ikke så rart at de ender opp med å ty til samme metoder.

Forskning har også........

© Adresseavisen