Hvorfor får ikke partiene dreis på Oslo-politikken?

Det er nesten som om landets hovedstad og desidert største by ikke har særlig politisk status.

Sammenlignet med det evige kaoset i Bergen og de mange glimtene av absurditet som preger Trondheim, er Oslo-politikken oppsiktsvekkende ordinær.

Den siste som ruvet som politisk skikkelse der nede på rådhuset var Raymond Johansen. Han gikk fra å være mektig Ap-sekretær til å toppe Ap-lista i Oslo. Men han var liksom litt på retrett.

Ellers er kjendisfaktoren sørgelig lav.

I Ap brygger det opp til maktkamp om det som burde være en av de gjeveste posisjonene i norsk politikk, byrådsleder i Oslo.

En posisjon som burde være et springbrett til enda større politiske lederoppgaver.

Ja, en byrådsleder i hovedstaden burde på sikt være en utfordrer til statsministerposten.

Men sånn er det forsiktig sagt ikke.

Dagens byrådsleder, Høyres Eirik Lae Solberg, befinner seg like langt unna Høyre-makten som den bakerste «bakbenker» på Stortinget, og få vet hvem han er.

Dette har alltid fascinert meg. At Oslo tilsynelatende ikke er politisk viktigere enn noen andre kommuner, tross byens størrelse og unike........

© VG