Det er også vårt ansvar å begrense nedsidene, som Olav Hovland Haavie skriver om i VG 13. oktober.

For, selv om sysselsettingstallene foreløpig ikke viser veldig tydelige tegn på AIs innvirkning, må vi forberede oss på at AI kan endre arbeidslivet og økonomien.

AI kan gi oss økt produktivitet og økonomisk vekst.

Maskiner eller programvare kan produsere raskere og bedre, og mennesker kan bruke AI-verktøy som gjør at oppgavene kan utføres mer effektivt og med høyere kvalitet.

Som i tidligere teknologiske omveltninger, er det mulig at AI tar over oppgaver folk utfører.

Automatisering reduserer etterspørselen etter arbeidskraft, og kan være vanskelig for dem som rammes når omstillingen skjer.

Motsatt kan ny teknologi innebære nye bedrifter, nye produkter og nye arbeidsoppgaver som folk må utføre, og på den måten øke etterspørselen etter arbeidskraft.

Det er vanskelig å si på forhånd hvilke nye oppgaver som vil oppstå.

I USA jobber nesten én av fem i yrker som ikke fantes i 1970.

I Norge jobbet ca. halvparten med å produsere og bearbeide fysiske produkter og råvarer i 1970.

I dag er det bare rundt én av fem.

Hvis AI gjør bedriftene og offentlig sektor mer effektive, vil samfunnet totalt........

© VG