Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg sendte barnet mitt i barnehagen da hun var litt over ett år. Som alenemor betydde det enormt mye å vite at hun ble møtt av trygge, varme voksne som hadde tid til å se henne.

Hun elsket sangstundene, bøkene, sandkassen, huska og fanget å sitte på når verden ble litt stor. Det fikk hun både hjemme og i barnehagen. Men barnehagen ga henne også noe jeg aldri kunne gitt henne alene: fellesskapet med andre barn. Vennskapene, latteren, leken og det å høre til i et lite fellesskap hver eneste dag.

Takket være omsorgsfulle og dyktige ansatte ble barnehagen et sted hun gledet seg til å gå til. Et sted hvor hun ble trygg, nysgjerrig og sett.

Tidlig innsats virker

Det er ikke uttrykk for en «syk kultur», slik........

© Tidens Krav