Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Likevel mener jeg problemene i Eik starter et helt annet sted enn på trenerbenken.

For dette handler ikke bare om dårlige resultater. Det handler om ledelse, retning og en klubb som igjen står i fare for å rive ned noe man brukte flere år på å bygge opp.

Da jeg kom inn i styret våren 2022 var Eik en klubb i 3. divisjon med begrensede ressurser, liten administrasjon og et sterkt lokalt engasjement. Kjetil Kristoffersen hadde allerede kommet inn som trener noen måneder tidligere, og selv om første sesong ikke endte med opprykk, valgte klubben å stå i kontinuiteten og bygge videre. Det viste seg å være riktig.

Våren 2023 ble jeg styreleder, og samme år rykket Eik opp til 2. divisjon. I 2024 var klubben få poeng unna kvalifisering til OBOS-ligaen. Sett opp mot økonomi, organisasjon og ressurser mener jeg det er noe av det sterkeste Eik har levert på mange år.

Sorry Ruben, men dette kan ikke fortsette: – Du får ingen uttalelse om dette nå

Sammen med styret og det sportslige apparatet jobbet vi videre med å planlegge rundt Kjetil Kristoffersen også inn mot 2025-sesongen. Klubben hadde kontinuitet, resultater og en tydelig sportslig retning. Samtidig jobbet vi med å bygge mer struktur, tydeligere identitet og sterkere toppfotballkultur rundt hele klubben.

Dette ble også skrevet inn i strategiplanen klubben selv vedtok........

© Tønsbergs Blad