Det mangelfulle vitnesbyrdet om Røros
Og et sannferdig vitne har en moralsk plikt: Det skal berette den hele og fulle sannhet, og ikke skjule forhold som har avgjørende betydning for saken.
Da serien startet den 17. august med Røros som første stopp, ble seerne servert en storslått hyllest av gruvehistorien og trebebyggelsen. Men bak den polerte fasaden ligger en fortiet historie om kolonisering, rettsløshet og systematisk undertrykkelse av sørsamene. Ved å gjemme dette bort i en bisetning om kjøttsalg, og glatt hoppe over statens og bergverkets brutale inngrep på samisk land, leverer NRK et dypt problematisk vitnesbyrd.
Utmarka rundt Røros var aldri et tomt fjelldistrikt som ventet på å bli kultivert. Arkeologiske funn og skriftlige kilder dokumenterer en samisk tilstedeværelse som strekker seg over tusen år tilbake i tid. Allerede i 1632, tolv år før Røros Kobberverk ble etablert, klaget allmuen i Holtålen over samisk reinjakt i fjellet.
Da Kobberverket ble etablert i 1644, ble samenes århundrelange hevd møtt med stor rettslig arroganse fra den dansk-norske staten. I 1646 tildelte kongen verket dets privilegier ved å tegne en sirkel med en radius på fire gamle........
