Jeg sendte e-posten til Svala fordi at jeg følte behov for å fortelle han litt om min bakgrunn. At Svala skriver at han respekterer at jeg ikke ser på meg selv som en same, men som norsk, er jeg glad for. Det har sannelig vært nok av dem som ikke har gjort akkurat det etter at jeg i 2005 begynte å engasjere meg i samepolitiske spørsmål.

Det har ikke manglet på personangrep og sjikane mot meg pga. at jeg er av delvis samisk avstamming. Dette er hovedårsaken til at jeg har valgt å fortelle mere detaljert om min bakgrunn. Det burde ikke vært nødvendig, men slik ble det.

1. Min historie er ikke det minste spesiell. Den er på mange måter historien til det overveldende flertallet av barn og barnebarn av samisktalende foreldre og besteforeldre som vokste opp i Troms og i Finnmark i etterkrigstiden. Dette fordi at vi ikke ble lært å snakke samisk av våre foreldre og besteforeldre. Et barn lærer som kjent å snakke det språket som blir snakket til barnet. Jeg vet for eksempel ikke om en eneste person i min generasjon i Loppa kommune, hvor jeg vokste opp på 1950 tallet, som lærte å snakke samisk. Det må også nevnes her at til og med den samepolitiske høvdingen, Per Fokstad, som var lærer og bodde i Tana, unnlot å lære sine egne barn å snakke samisk.

Hva som var årsaken til at de voksne som kunne snakke samisk, så resolutt og «monolittisk» unnlot å lære barna å snakke samisk vet vi ikke. Vi kunne ha visst det dersom for eksempel UiT hadde gjennomført en større spørreundersøkelse blant foreldrene som unnlot å lære barna å snakke samisk. Dette for å finne ut av hva som var den psykologiske beveggrunnen til at de gjorde som de gjorde. Nå........

© Ságat