Det snakkes ofte om at hele landet skal tas i bruk. Her i nord vet vi at det ikke skjer av seg selv.

Behovene innen samferdsel er enorme. Avstandene er store, næringslivet er spredt, og verdiskapingen er betydelig. Likevel har investeringene ikke alltid stått i forhold til dette.

Samtidig har fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark vært tydelige: behovene må tas på alvor. Det har vært et samlet trykk fra nord.

Det er derfor viktig å løfte fram det som faktisk blir gjort.

Prosjektet i Kløfta i Alta er et konkret eksempel på hvordan bedre infrastruktur gir tryggere og mer effektiv transport. Det samme gjelder moloprosjektet i Vardø, som styrker både beredskap og næringsgrunnlag langs kysten.

Dette er ikke symbolske tiltak. Det er investeringer som betyr noe i hverdagen.

Da Senterpartiet gikk inn i regjering sammen med Arbeiderpartiet, og Trygve Slagsvold Vedum ble finansminister, ble dette presset fra nord i større grad løftet inn i nasjonale prioriteringer.

Det betyr ikke at alt har vært enkelt.

Saken om Melkøya viser hvor krevende dette er. Elektrifisering er fortsatt ikke gjennomført, og det har vært betydelig motstand i Finnmark. Samtidig er kommunene styrket med større innflytelse, nettopp for å sikre at slike inngrep ikke går ut over kraftbehovet til befolkning og næringsliv.

Det er en viktig avklaring.

Mye tyder også på at Melkøya til slutt må finne andre løsninger som er bedre tilpasset situasjonen i nord.

Nettopp derfor er det avgjørende at nord har sterke stemmer i regjering.

For uten det presset ville enda færre hensyn blitt tatt.

Skal vi ta hele landet i bruk, må investeringene i større grad følge både behovene og verdiskapingen. Ikke bare folketallet.

Derfor er det viktig å gi støtte til krefter som faktisk vil løfte nord.

For det er ikke likegyldig hvem som styrer.

© Ságat