Hva er så status i dag for våre laksebestander?

Situasjonen i dag, to år senere er at utviklinga i våre laksebestander har gått fra vondt til verre, ikke bare i Tanavassdraget, men faktisk i hele landet. Det er ikke et eneste laksevassdrag, ei heller en eneste sjølaksefiskeplass som har ordinært fiske.

De få steder hvor det er fiske, er det sterkt begrenset i form av begrenset fisketid og redskap. Har ministrene her denne forståelsen av situasjonen?

Hvordan har utviklinga gått i Norge?

Ifølge Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning (VRL) sine årsrapporter, var innsiget av laks til våre laksevassdrag i 1980 en million individer.

I 2024 som var tidenes bunnår, var innsiget redusert til 323.000 individer. Det betyr at vi har hatt en reduksjon i lakseoppgangen på 68 % i løpet av 44 år.

Kan ministrene her være bekjent av at den «kunnskapsbaserte forvaltninga» miljøministeren henviser til, medfører at utviklinga han har lagt opp til, går i direkte motsatt retning? Den kunnskapsbaserte forvaltninga skulle gi oss mer laks, ikke mindre.

Utviklinga i Tanavassdraget

I Tanavassdraget viste tellinga på sonaren i Polmak en reduksjon i oppgangen på 50 % fra 2023 til 2024. Til overmål har det i praksis vært bortimot null beskatning av disse laksebestandene i 5 år og går nå på 6. året.

Riktignok hadde vi en beskjeden oppgang fra 2024 til 2025. Med de tiltak vi har gjort, skulle økninga i våre laksebestander økt mye mer ut fra teoriene som danner grunnlag for forvaltningsvedtakene.

Dette forteller oss at teorien fra den kunnskapsbaserte forvaltninga om at fredning alene skal gi mer laks, har fått et solid skudd for baugen. Vi må dermed adressere årsakene til alvorlige forhold i sjøen hvor blant annet smoltoverlevelsen er katastrofalt lav.

Miljøministeren skrev den 21.04.24: «Vi må gi laksen mer tid.» Den tida har du ikke fordi du må nå handle og du trenger ikke mer forskning.

Du må heller ta en prat med den ministeren som er ansvarlig for den næringa som dreper ned mest laksesmolt, (Ref: VRL-rapport 19/2024), fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Har Miljøministeren hørt om at vi i TF flere ganger har bedt om at her må undersøkes mer bredere for å finne ut av hvor skoen trykker når ikke fredning av våre laksebestander gir mer laks?

Vi er ikke så kunnskapsløs her i nord at ikke vi er klar over at vi må ha høstbare laksebestander for å utøve fiske både i elv og sjø. Men høstbare laksebestander er heller ikke noe som kommer ikke av seg selv. Det har vi smertelig fått erfare.

Spørsmålet er om ministrene her har forstått omfanget av de tiltak som er nødvendig for å få opp laksebestandene?

Ut fra de svar gitt i avisene datert 21.04.2024 og 10.10.2025 til TF, tviler jeg på at dere i KLD har tatt inn over dere alvoret.

I svarbrevet fra april 2024 tillater miljøministeren å polemisere mot vår tradisjonelle kunnskap om blant annet bekjempelse av predatorer i Tanavassdraget. Er det slik at den biovitenskapelige kunnskapen forteller at vi ikke kan fiske predatorer fordi det kan bli flere av de og vi mister kontrollen? Hvordan tror ministrene lokalbefolkninga forholdt seg til predatorer den gangen vi hadde verdens største bestander av Atlanterhavslaks?

Klima- og miljøminister Bjelland Eriksen gjør også et poeng av at det er den biovitenskapelige kunnskapen som skal gi oss muligheter til å fiske laks og videreføre det tradisjonelle sjølaksefisket og elvefisket. Dette er å snu problemet på hodet. I den tiden Tanavassdraget ble forvaltet lokalt, hadde vi de største bestander av atlanterhavslaks. Den forvaltninga bygget på nedarvet kunnskap over flere tusen år.

Den biovitenskapelige kunnskapen kom etterpå og resultatet ser vi i dag. Laksefiskere er satt på land.

I 2010 ble der gjort følgende avtale mellom Sametinget og KLD:

«Miljøverndepartementet og Sametinget inngikk 24. november 2010 en rammeavtale om gjennomføring av konsultasjoner mellom miljøvernmyndighetene og Sametinget om reguleringer i fisket etter anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) i Nord-Troms og Finnmark. For å sikre at berørte interesser blir godt ivaretatt i konsultasjonene, ble det opprettet et arbeidsutvalg som skal foreslå reguleringer av fiske etter anadrome laksefisk fra sesongen 2012.»

Utvalget som ble ledet av avdelingsdirektør Yngve Svarte (Svarteutvalget) fra DN, nåværende MDIR, hadde en bred sammensetning av ulike medlemmer fra forskning, fiskere og offentlig forvaltning.

Da utvalget fremla sin rapport i slutten av 2011, kom de med mange virkelig solide forslag for å sikre at vi skulle få høstbare laksebestander.

Kola Arctic Salmon var et av de viktig tiltak som ga oss verdifull kunnskap om opphavet til laksebestandene som tas av sjølaksefiskere i våre fjorder og på kysten.

Et av resultatene av dette prosjektet, var at laks som skal til Tanavassdraget, kommer inn til kysten fra vest på sørsiden av Sørøya og vandrer videre østover via blant annet Repparfjorden på tur til Tanavassdraget. Da er det helt utilgivelig at begge ministrene i AP-regjeringa tillater at laksen skal møte en Repparfjord med brakklagt bunnfauna fra gruveslammet til Nussir som er totalt frakoblet kunnskaper om laksens vandringer.

I TF er vi til stadighet blitt minnet på fra myndighetene at vi kan ikke fiske en eneste laks på grunn av lave bestander og fordi det er nødvendig å ta vare på alle gytere.

Denne regelen gjelder tydeligvis ikke andre veien når regjeringa i strid med råd fra miljøvernorganisasjoner, laksefiskerorganisasjoner og HI, tillater å svine til det maritime miljøet som laksen skal leve i.

Er det mer viktig for AP-regjeringa at 2.500 sjølaksefiskeplasser og 63 lakseførende vassdrag i Finnmark skal ofres for noen skarve arbeidsplasser i ei gruve som uansett for hver dag som går fra den setter i gang produksjon, vil være nærmere den dagen den må legge ned? Jeg vil anta sett ifra en sysselsettings og verdiskapningsside vil være mer å hent med å få i gang det laksefisket som for tiden ligger på sotteseng. Ikke på grunn av overbeskatning, men på grunn av direkte kunnskapsløse politiske vedtak som tillater at sjøen skal være dumpeplass for næringer som ikke er bærekraftig.

Det bør derfor omgående settes stopp for de planer som Nussir legger opp til med å slippe gruveslam, og etter hvert andre kjemikalier og tungmetaller som ødelegger bunnfaunaen i Repparfjorden.

Vi er allerede i ferd med å utrydde atlanterhavslaksen som art. Ifølge naturmangfoldsloven og internasjonale forpliktelser blant annet den internasjonale naturmangfoldkonvensjonen, er det strengt forbudt å utrydde en art i naturen.

Dette vet myndighetene, men de tar tydeligvis sjansen likevel i den tro at atlanterhavslaksen skal overleve på andre måter. De skal vel sette fareskilt på bunnen av Repparfjorden med pil som skal fortelle laksen hvor den skal svømme for å unngå gruveslam.

Selv om mandatet til Svarte-utvalget ikke omfattet forslag til reguleringer av Tanavassdraget, anså man likevel Tanavassdraget så essensielt at man valgte å komme med noen anbefalinger som ville ha sterk påvirkning laksebestandene i vassdraget.

Økning i bestandene i Tanavassdraget ville også ha stor innvirkning for sjølaksefiskerne sitt fiske. Blant annet ville det være nødvendig å intensivere bekjempelse av predatorer både i sjø, på land, i elv og innsjøer tilknyttet vassdraget.

Videre skriver utvalget følgende om oppdrett:

«Arbeidsutvalget mener det er godt dokumentert at lakselus og rømming av laks og andre arter som er i oppdrett, er en fare for ville bestander av laksefisk og at denne negative påvirkningen må opphøre.Arbeidsutvalget ser det som positivt at leverandørindustrien til oppdrettsnæringen nå utvikler en ny type lukka anlegg i sjø for å redusere luseplagen, rømming og andre miljøpåvirkninger.Arbeidsutvalget krever at denne teknologien tas i bruk ved all nyetablering av oppdrett. Tidligere etablerte anlegg skal/må ta samme teknologi i bruk med en overgangstid på fem år (avskrivingstid).»

Denne anbefalinga er nå 15 år gammel uten at myndighetene/bestillerne av rapporten KLD, har tatt tak i de virkelige utfordringene med laksen.

I 10 år har TF frontet uttak av predatorer i Tanavassdraget. Her er nå kommet tre rapporter om gjedde og sjøørret som er de største enkeltpredatorer på laksesmolt i Tanavassdraget.

Konklusjonene her er ugjendrivelige samstemte: Skal vi få mere laks i vassdraget, må vi fiske predatorer.

I tillegg må vi også oppfylle Svarteutvalgets råd om å lukke åpne oppdrettsanlegg i sjø.TF har vedtatt krav om å lukke åpne oppdrettsanlegg i sjø. Dette har også kommunestyrene i både Karasjok og Tana vedtatt.

I USA og Canada er det allerede lukket mange oppdrettsanlegg og det viser seg at laksen vender tilbake. Det er derfor ingen grunn til at vi skal vente noe lenger her i Norge. Laksefiskerne finner seg ikke i å sitte på land mens oppdrettskapitalene, fortrinnsvis på utenlandske hender den også, fyller sine bankkonti og vi får ingenting.

Ballen ligger her hos klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og fiskeri og havbruksminister Marianne Sivertsen Næss. Deres tur til å handle nå.

© Ságat