Engasjerte foreldre er visst uønsket. Jeg har blitt redusert til en kjendis som føler.

Det vi på nederste dekk, hoiende og bråkete prøver å skaffe dere, det er oppmerksomhet, ressurser og penger, skriver Live Nelvik.

Da Oscar Westerlin forrige uke begynte å lese bøker, så var ikke min reaksjon «Hæ? Skal han begynne å mene noe om bøker også nå? Det er det bare Hans Olav Brenner og Leseklubben som har lov til».

Sophie Elise leser også, og da hun startet bokpodkast og intervjuet Maja Lunde, ble pocketutgaven utsolgt på få dager, og forlaget måtte bestille nytt opplag.

Takk, Oscar Westerlin, for at det kanskje er du som får unge gutter til å lese «Fluenes Herre». Eller Sophie Elise. Kanskje det var deg vi trengte for at norske foreldre virkelig skulle sperre opp øynene for hva skjermen gjør med barna deres.

I akademia derimot, der råder fortsatt «dette har ikke du rett til å uttale deg om»-prinsippet.

«Det er ikke noe nytt at vi kvinner reduseres til følelser»

«Det er ikke noe nytt at vi kvinner reduseres til følelser»

Etter å ha deltatt i «Debatten» på NRK i forrige uke (hva slags debatt det egentlig ble er en egen debatt i seg selv), så reduserte akademia meg til en som «føler» i en kronikk i Aftenposten denne uken.

«Skal følelser eller fagkunnskap styre norsk skole?» var overskriften.

Ikke bare meg, en hel rekke kvinner var nevnt. Skuespiller Ane Dahl Torp, Maja Lunde og Jenny Skavlan – stemmer brukt mot sosiale medier og skjerm, eller for håndarbeid og praktiske fag i skolen.

Det er ikke noe nytt at vi kvinner reduseres til følelser. Det er et velkjent antifeministisk grep, men jeg skal slutte å være så hysterisk.

FØLSOM?: Kronikkforfatterne i Aftenposten føler seg også forbigått av Jenny Skavlan, skriver Live Nelvik.

Ærede dosenter, amanuensiser og professor humlesnurrer.

Jeg innrømmer det. Jeg føler masse. Mine tre barn i skolen, i tillegg til forskning, tall og artikler som jeg har slukt de siste ti årene, vekker en hel rekke følelser i meg.

Stolthet, da min eldste datter begynte på skolen. Men også uro over det totale fraværet av skolebøker, som i stedet var erstattet av en iPad.

Undring over at de på krøkkete vis skulle lære seg å skrive med fingeren rett på skjermen. Teknologifiendtlig? Jeg? Egentlig ikke. Skeptisk? Ja, men også åpen for fremskritt hvis forskningen og resultatene underbygger valget.

Den fantes ikke. Det skjebnesvangre valget om å innføre iPad i norsk skole ble tatt i en ren skjær teknologi-eufori, ikke med forskning og akademia i ryggen.

«Politikerne ga barna iPad og tok fra dem bibliotekaren»

«Politikerne ga barna iPad og tok fra dem bibliotekaren»

Med jevne mellomrom søker jeg opp et av mine favorittklipp på YouTube. Den berømte Windows 95-lanseringen hvor Steve Ballmer og Bill Gates danser nærmest spastisk og jublende på scenen. Akkurat sånn ser jeg det for meg, bare med norske politikere.

I 2019 gikk Høyre i Bærum til valg på «iPad til kidsa». Steve........

© NRK