Vi får stadig høre at vi ikke må håpe for mye. Men kanskje det er akkurat det vi bør gjøre.

Vi ender med å la være å satse, skriver kronikkforfatteren.

Jeg er sånn som planlegger mye, ikke fordi jeg forventer at alt blir gjennomført, men fordi jeg liker å glede meg. Normalt gir ikke dette så mange reaksjoner. Kanskje litt oppgitthet i omgivelsene, men ellers har det gått bra.

Men da jeg ble gravid, fikk pipa en annen lyd. Da var det ikke måte på hvor mange som skulle advare meg mot at planene mine kunne gå i vasken. Og det verste som kunne skje, var at jeg ble skuffa:

«Nå må du ikke bli skuffa hvis det ikke går, da».

«De tør ikke forelske seg i tilfelle de blir skuffa»

«De tør ikke forelske seg i tilfelle de blir skuffa»

Denne konstante advarselen mot «å bli skuffa», har fått meg til å tenke. Er det virkelig det verste som kan skje for oss mennesker – at vi blir skuffa?

Er jeg ikke en voksen person som........

© NRK