Ikke rart han skalv i stemmen

Joachim Trier har kjempet hardt for Oscaren sin. I natt skrev han norsk filmhistorie.

ENDELIG OSCAR: Joachim Trier med statuetten for «Affeksjonsverdi».

Joachim Trier var behersket, men skalv i stemmen da han tok imot Oscar-statuetten for beste internasjonale film.

Det er ikke rart. I den brede offentligheten i Norge har Trier ofte vært å se i smoking, fra en filmfestival eller prisutdeling. Men veien hans frem til i natt, alle de nominertes vei, strengt tatt, har vært lang.

Å lage en film er en intens, altoppslukende jobb. Enormt mye arbeid gjøres i skyggene, om kvelden, om natten, på tidspunkt det ikke egentlig passer så bra å jobbe. Tusen valg må tas. En haug av folk må overtales, begeistres, slik at de blir med filmskaperen på reisen, satser på ham, betror ham med millionene han trenger.

BACKSTAGE: Joachim Trier med oscarstatuetten sin.

Filmskapere må slåss for filmen sin i årevis, mot skeptikere, mot tiden, mot vær og vind som ikke alltid spiller på lag på et filmsett. Da må det være en ild i dem som brenner sterkt, som gjør at de heller går gjennom alt dette slitet, enn å la være å fortelle historien sin.

Filmskapere må slåss for filmen sin i årevis.

Filmskapere må slåss for filmen sin i årevis.

Derfor må det være utrolig, overveldende, når publikum og filmbransje belønner Joachim Trier så rikelig som de har gjort for «Affeksjonsverdi», og samtidig skriver ham inn i historiebøkene som den første norske filmskaper som vinner denne prisen.

Selv om filmen var en knapp favoritt i kategorien den vant. For på dette nivået er Trier omgitt av andre filmskapere som også har slitt og svettet, også har........

© NRK