Trumps alenegang: Kan bli verre med demokratisk Kongress

På papiret kan en seier for Demokratene i Kongressen begrense Trumps utenrikspolitiske frihet. Men han kan komme til å gi søren i spillereglene.

President Donald Trump på vei til valgmøte i Sør-Carolina 29. oktober.

Den amerikanske analytikeren Nate Silver er blitt behandlet som en guru etter at han tippet riktig valgresultat i 49 av 50 delstater ved presidentvalget i 2008. Han er fortsatt en mann politikknerder i og utenfor USA leser og lytter til.

Nå anslår han i sin Silver Bulletin at det er 75,9 prosent sjanse for at Demokratene får flertall i Senatet og 95,3 prosent sjanse for at de vil ta kontrollen i Representantenes hus.

Ifølge RealClearPolitics viser et gjennomsnitt av de siste målingene samme tendens.

Gitt at det går den veien, er det noen verktøy Kongressen kan ta i bruk for å forsøke å begrense Trumps handlefrihet. Dette er de viktigste:

Blokkere bevilgninger til militæroperasjoner eller stille betingelser for våpenhjelp og støtte til et annet land.

Øremerke penger til et bestemt formål, for eksempel støtte til Ukraina.

Vedta lover som begrenser presidentens handlefrihet. Men dersom Trump legger ned veto, trengs det to tredels flertall av de som stemmer for å få loven vedtatt.

Bruke komiteene til høringer og granskinger, for eksempel av rettsgrunnlaget for militære operasjoner og gjennomføring av vedtatte sanksjoner.

Men vil dette være nok til å endre Trumps utenrikspolitiske kurs vesentlig? Lite trolig, om en ser på fire områder som ligger høyt på agendaen i Det hvite hus.

Kort sagt, Trump gir blanke i Kongressens mening.

Kort sagt, Trump gir blanke i Kongressens mening.

Trump har beskyldt Ukrainas president Zelenskyj for å ikke ønske en slutt på krigen. Han har ved flere anledninger aktivt hindret gjennomføringen av Kongressvedtak.

Allerede i første presidentperiode, i 2019, holdt han tilbake militærstøtte som Kongressen hadde vedtatt. Begrunnelsen fra budsjettkontoret i Det hvite hus var at pengene ikke kunne brukes i strid med presidentens utenrikspolitikk. Etter en runde i Kongressens kontrollkomité, ble støtten til slutt sendt.

Forholdet mellom presidentene Donald Trump og Ukrainas Volodymyr Zelenskyj nådde et bunnpunkt i Washington D.C. 28.2.2025. Men det var dårlig allerede i Trumps første presidentperiode.

Både i mars og på sommeren 2025 stanset Trump-administrasjonen vedtatte våpenleveranser til Ukraina. Det omfattet luftvernmissiler, ammunisjon og i mars også........

© NRK