Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Avisa Nordland): Hver tid har sine typer; figurer som dominere det offentlige rom. Middelalderen hadde ridderne, 1800-tallet oppdagerne, 50-tallet playboyene, så kom hippiene og hipsterne før vi i dag sitter igjen med bøllene. Dette er ingen ny figur, alle kjenner minst én fra skolegården. Forskjellen er at bøllene i dag har skaffet seg tilgang til atomvåpen.

«Den autoritære bøllens tid» er tittelen på et essay av Ruth Ben-Ghiat, professor ved New York University og en av verdens ledende eksperter på fascisme. Der skriver hun at «autoritære ledere appellerer til bøller som allerede utøver sin virksomhet på arbeidsplassen, hjemme og i gata ... og opphøyer bøllete atferd ved å gi den en politisk verdi».

I boka «The Authoritarian Dynamic» anslår den politiske psykologen Karen Stenner at rundt 30 prosent av oss har det hun kaller «autoritære holdninger» i forhold til saker som oppdragelse og kjønnsroller. Disse menneskene tillater ikke motstand og bruker bøllens metoder for å fornedre andre og framheve seg selv.

I dagens USA sier 15–20 prosent at de identifiserer seg med Maga-bevegelsen. Disse er Donald Trumps kjernevelgere.

Ved valget i 2024 fikk han 49,8 prosent. Det er ikke bare mye høyere enn denne basen, men også klart høyere enn de vi kan anta deler hans autoritære holdninger.

Les også: Iran vil tolke Trumps advarsel som en invitasjon

Velgeratferd er et sammensatt fenomen og mange stemte nok på Trump i mangel av et bedre alternativ, eller fordi de slet med økonomien. Men de var uansett villige til å velge en leder de visste ønsket å avvikle demokratiet. Og selv i dag ser rundt 40 prosent positivt på Trump, også det klart flere enn de som ifølge Stenner har iboende, autoritære trekk.

Det tyder på at autoritære holdninger kan «smitte» fra enkeltindivider til større grupper. Det bekreftes også av fersk forskning utført av Frisch-senteret og Universitetet i Oslo. Forskerne ville se på hvordan autoritære ledere også kan få makt i land med lange, demokratiske tradisjoner.

«Det er ikke snakk om statskupp og tanks i gatene», sier seniorforsker Andreas Kotsadam til tidsskriftet Apollon. «Folk i demokratier vil ha disse lederne og stemmer på dem ved valg. Det er nytt». Hittil har forskningen helst konsentrert seg om individuelle forklaringer, som hos Stenner, Kotsadam ville også se på sosiale faktorer.

Teorien var at våre holdninger påvirkes av andres holdninger, og måten man målte dette på var å bruke rekrutter i førstegangstjeneste. De første åtte ukene bor og samhandler de tett med sine romkamerater. Det skjer til alle døgnets tider og det skapte det Kotsadam kaller et prefekt sosialt laboratorium.

I samarbeid med Forsvaret gjennomførte forskerne et eksperiment der rekruttene ved ankomst ble spurt om sine holdninger, inkludert behovet for et autoritært styre. Deretter trakk man lodd om hvem som skulle havne på rom med hvem og rangerte rommene etter graden av autoritære holdninger blant beboerne.

Etter åtte uker ble rekruttene stilt samme spørsmål og da fant forskerne et klart mønster:

De som bodde sammen med personer med autoritære holdninger hadde selv fått mer autoritære holdninger enn de hadde bare åtte uker før.

Det er ikke så overraskende. Dette er unge mennesker og vi vet fra før at ungdom gjerne søker trygghet i flokken og sjelden ønsker å stikke seg ut i forhold til sine jevnaldrende. De dominantes holdninger blir dermed de dominerende holdningene.

Jo eldre man blir jo mer robuste blir ens holdninger. Det er derfor interessant at de er blant nettopp unge mennesker, særlig unge menn, at man ser sterkest økning i oppslutningen om autoritær og bøllete atferd, som gjerne ses som et uttrykk for styrke og maskulinitet.

Les også: Nå er Trump desperat

Hva så med rekruttene som havnet på rom med et flertall anti-autoritære; ble de mer anti-autoritære? Ja, men i klart mindre grad enn de som hadde autoritære samboere. Det ser altså ut til å være lettere å få folk til å bli mer autoritære enn det er å få dem til å bli mer anti-autoritære.

Dette bekymrer forskerne. Etter hvert som flere individer inntar autoritære synspunkter, kan det skape en snøballeffekt, advarer Kotsadam. Det vil ytterligere legitimerer autoritære holdninger og gjøre at demokratiske normer forvitrer. Ikke minst gjelder det blant unge mennesker.

Det som gjør demokratienes utfordring ekstra stor er at denne sosiale smitten ikke lenger er lokal, den strekker seg langt ut over forsvarets kaserner.

Flere nettaktører, med Elon Musks X i spissen, bruker bevisst sine algoritmer til å skape ekkokamre for autoritære ideer og holdninger.

Demokratiets forsvarsmur må derfor anlegges i tidlig alder og her spiller skolen en nøkkelrolle. Det som skolen har gjort til nå, har åpenbart ikke fungert godt nok, sier Andreas Kotsadam til Apollon: Akkurat som mot andre smittsomme sykdommer, må vaksine til – og helst mens barna er små.

Det er ikke så lett som det kan høres ut. Tidligere forsøk på sosial ingeniørkunst har ofte slått katastrofalt feil ut. Putin bruker dagens russiske skole aktivt for å indoktrinere barn til å tro på autokratiet. Å gjøre det samme; å indoktrinere våre barn til å tro på demokratiet vil kun gi en overflatisk seier.

I stedet må skolen lære barn å tenke selv, basert på best tilgjengelig faktainformasjon. Evnen til selvstendig tenkning er den beste vaksinen mot både å påvirkes av medelevers, foreldres og algoritmers autoritære holdninger. Og de fleste skolebarn vet mer om bøller og bøllers atferd enn mange voksne. Nå må vi lære dem hvordan de skal slåss tilbake.

© Nettavisen