Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

«Kommer til deg nå» – «Du tror jeg fucker eller» – «Det er ikke en sjel som kan stoppe meg» – «Jeg skal pule dvergfatterishen din mens moren din ser på meg» – «Bare se din forpulte tystertryne» – «Hahahahahahaha, skal ha publikum i rettssalen» – «XXXX er en tyster. Kontakt meg på dm hvis dere vil se papirer»

Slike meldinger ble en ung mann overøst med på Snapchat og i åpne innlegg på Instagram i februar i fjor. En 21-åring fra Grorud, en 24-åring fra Mortensrud og en 24-åring fra Holmlia sto bak dem. Alle tre hadde innvandrerbakgrunn.

Kriminell taushetskultur

De ville true den unge mannen fordi han hadde forklart seg til politiet. Dermed hadde han brutt med taushetskulturen, og var blitt en tyster eller «snitch». Nå skulle han få angre.

Bakgrunnen var at han sammen med flere av de som truet han, var tiltalt i en straffesak om en rekke skammelige bedragerier mot eldre kvinner. Men til forskjell fra de andre ville han forklare seg og samarbeide med politiet. Så snart de andre fikk vite det, reagerte de voldsomt. De hang han ut, og spredte det til mange i sosiale medier. Målet var åpenbart å true og presse han til å trekke eller endre forklaringen sin.

Jan Bøhler er spaltist i Nettavisen, forfatter av to bøker, «Østkantfolk» og «Nær folk», vokalist og tekstforfatter i bandet Enkle Typer, styremedlem i Likestilling, integrering, mangfold (LIM), i Tigerstadsteatret, nestleder i Folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus og medlem av Kringkastingsrådet.

Bøhler har tidligere vært stortingsrepresentant i 16 år. Han var nestleder i Stortingets justiskomité hvor han satt i to stortingsperioder inntil 2021. Der arbeidet Bøhler mye med kriminelle gjenger og barne- og ungdomskriminalitet, som han har fortsatt med siden.

Har bodd i blokk i Groruddalen nesten hele livet − og gjør fortsatt det.

Advokaten lot han ta bilder

Men hvordan hadde de fått vite om hva han hadde sagt i politiavhøret? Jo, det framgår av Oslo tingretts dom i saken at en advokat lot 24-åringen fra Mortensrud ta bilder av avhørsrapporten til «snitcheren». Han kunne fritt gjøre det, mens hun hadde den oppe på sin dataskjerm. Slik skaffet han seg dokumentasjon som kunne avsløre «tystingen».

Nå sendte han bildene av politiavhøret videre til sine medtiltalte og flere andre. De satte straks i gang med å skrive sinte og truende meldinger til «snitcheren». Samtidig publiserte to av dem «stories» om avhøret på Instagram. De ville virkelig la han få føle hva det koster å tyste.

Tingretten viser særlig til en meldingen om at de skulle «ha publikum i rettssalen», som utvilsomt må forstås som en trussel knyttet til hans forklaring.

De tre tiltalte ble dømt for overtredelse av straffelovens § 157, som kan gi fengsel i inntil seks år. Den rammer de som prøver å true, skremme eller bruke vold for å påvirke noen som skal vitne eller forklare seg i en straffesak. Dette er et stort og økende problem vi kan se til daglig i retten. Særlig i saker som gjelder gjeng- og ungdomskriminalitet er det typisk at vitner trekker seg, plutselig ikke husker noe, eller endrer sine forklaringer.

Tingretten understreker at den høye strafferammen markerer «at samfunnet ser meget alvorlig på de overtredelser det her er tale om». De tre er tidligere straffedømte, senest høsten 2025. Men straffene blir, slik vi er vant til, likevel svært korte. Henholdsvis 60, 75 og 120 dagers fengsel for hver av de tre.

Ingen reaksjon mot advokaten

Det som er enda mer uforståelig for meg, er hvorfor det ikke ble reagert overfor advokaten. Som jeg har tatt opp tidligere, er det fare for at noen advokater tøyer og bryter reglene, for å tekkes sine klienter.

Les også Jan Bøhler: «Gangsteradvokater» – alarmerende nytt fra Sverige

Særlig er det viktig for de kriminelle å få tak i klausulerte opplysninger om hvem som har forklart seg, og hva de har sagt. De advokatene som er villige til å hjelpe dem med dette, vil snart kunne utkonkurrere seriøse, ryddige advokater.

I og med at advokatens regelbrudd i den aktuelle «snitcher»-saken merkelig nok ikke er etterforsket, kjenner vi ikke alle detaljer. Men uansett er en avhørsrapport et taushetsbelagt dokument. Advokaten skal håndtere det slik at det ikke blir spredt videre, med de skadene det kan føre til. Hun brøt åpenbart med dette, når hun lot en av de tiltalte ta bilde av politiavhøret til «snitcheren».

Det spørs om advokaten i det hele tatt hadde lov til å vise klienten sin denne avhørsrapporten. Når etterforskningen er i en tidlig fase, og det ikke er tatt ut tiltale ennå, er ikke dette gitt. Da kan hensynet til å unngå press og trusler mot de som har sagt noe, veie tyngst.

Når det nærmer seg rettssak har de tiltalte derimot rett til innsyn i bevis og vitner som skal føres, for å kunne forsvare seg. Men de har uansett ikke lov til å spre taushetsbelagte dokumenter og opplysninger videre.

Bukken og havresekken

Hvem er det som skal reagere når forsvarsadvokater bryter reglene? Politifolk har lenge sagt til meg at de har gitt opp, fordi det blir ramaskrik fra Advokatforeningen bare temaet reises. Jeg synes ikke det er holdbart at de lar seg tøyle av dette. Selv har jeg opplevd det samme.

Men, jeg synes det blir desto viktigere å forfølge temaet. Jeg er blitt oppmuntret av flere seriøse advokater som har fortalt at de har sagt nei til å vise klausulerte dokumenter. De har bestemt seg for å opptre korrekt, trass i at de mister klienter.

Les også: Putins korthus kan kollapse

På papiret fins det mange organer som skal påse at advokater følger reglene. Men det er mye bukken som passer havresekken.

Advokatforeningen selv har sju regionale disiplinærutvalg. Det er her lokale saker ofte fanges opp og starter. Så kan de gå herfra til høyere organer. Jeg håper de får med seg denne saken om advokaten som lot klienten ta bilder av avhørsrapporten. Hvis de trenger hjelp, kan de få den her.

Det fins også tre organer oppnevnt av regjeringen, som skal kontrollere advokater. Det ene er Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Det har tre medlemmer, og lederen skal være advokat. Det andre er Disiplinærnemnda. Den har fem medlemmer, hvorav to skal være advokater. Det tredje er Advokatbevillingsnemnda. Den har tre medlemmer, hvorav ett medlem skal være en praktiserende advokat.

Vi har altså nok av tilsynsorganer. Problemet er bare at de man skal kontrollere, er svært godt representert i dem. De skal selvsagt få tale sin sak der, men de faste medlemmene bør være uavhengige.

Minst like problematisk er det at alle organene virker ganske passive og lukkede. De behandler sikkert saker de får på sitt bord, men vi trenger en helt annen aktivitet. Den må være oppsøkende og undersøkende. De må få mandat og ressurser til å jobbe på en ny og aktiv måte.

Les også Jan Bøhler: Sekunder unna skyting og kaos i morgenrushet

Ikke et enkeltstående tilfelle

Det ville være naivt å tro at advokaten som lot de tiltalte ta bilder av «snitcherens» avhørsrapport, er et enkeltstående tilfelle. Nei, det er heller slik at det spesielle her er at det blir dokumentert i en dom. Jeg er redd det er mye mer utbredt enn vi tror. Slike lekkasjer fører til en farlig situasjon for vitner og alle som forklarer seg.

Folk i utsatte områder vet at det skjer, og kvier seg for å si noe til politiet. Saker må stadig henlegges på grunn av dette. Det truer rettssikkerheten vår, og må tas et kraftig oppgjør med.

© Nettavisen