Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Krigen som pågår i Ukraina kalles ikke uten grunn for hybridkrig. Det hadde faktisk gått an å kalle den for absurd også, hadde det ikke vært for at de som gjerne vil trekke den jevne borgers oppmerksomhet bort fra de reelle årsakene, gjerne vil det.

Den er altså ikke en hybridkrig på grunn av at den føres på alle fronter – fra den aktive militære til informasjonsfronten. Meninger, tanker og vurderinger som dannes under påvirkning fra propaganda og uoffisielle innspill (rykter, myter, åpen desinformasjon) i det offentlige feltet, det er hva som bokstavelig talt tenner jevne borgeres oppmerksomhet og distraherer dem med annenrangs, uviktige ting.

Det er ikke alltid massemediene når fram til nettopp denne «virkeligheten» – livet i skyttergravene eller i områdene bak fronten. Derfor nøyer de seg med «offisielle» nyheter.

For eksempel at Putin i et møte med guvernøren i Leningrad oblast sa at han blir bedt om å avstå fra videre angrep på ukrainsk infrastruktur. Som svar bad guvernøren ham fortsette med bombingen, fordi det var viktig. Etter dette tok Putin sin «fredelige» avgjørelse, som «fredsskaper», ikke «aggressor». Som en med ønske om at «Ukraina må lykkes», og ikke at landet må ødelegges som resultat av daglige bombetokt.

Han godtok altså å stanse angrepene på Ukrainas energiobjekter i en uke, siden vinteren er så rekordkald i år. Ikke desto mindre var det samme dag nok en gang angrep med raketter og droner, mennesker ble skadet og drept. Aggressoren angrep ikke energistruktur denne gangen, men sivile........

© Nettavisen