Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Mandag 16. mars holdt statsminister Støre tale til Arbeiderpartiets landsstyremøte. Hva han sa var mindre interessant enn to ord han «glemte»; renten og Stoltenberg.

Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen. 16. januar 2025 startet han et enmanns rådgivningsselskap som heter St. Hans.

Støre forsøker å skremme oss

Temaet for talen var som vanlig «trygg styring i usikre tider». Støre historiefortelling går som følger; Verden er i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 1945. Det er krig i Ukraina og Midtøsten, og vi opplever økende stormakts rivalisering.

Jeg går ut fra at dette er grunnen til at Norge holder seg med tre utenriksministre.

Vi trenger en statsminister

Men Norge trenger en statsminister. En som ikke driver omreisende utenriksteater, men som prøver å forstå hvorfor nordmenn som sliter og strever her hjemme er urolige. En statsminister som gjør grundige analyser og som gir ærlige svar.

Det har vi ikke. Vi har Jonas Gahr Støre.

Folk har fått dårligere råd

I talen til landsstyret sa Støre at trygghet i økonomien er et av de viktigste løftene regjeringen har i sin «Plan for Norge».

Så fortsatte han; For over to år siden sa jeg at regjeringens mål er at folk skal få bedre råd, og at vi sto ved et vendepunkt i økonomien. Og vendepunktet kom: I to år på rad har vi sett en tydelig økning i folks kjøpekraft, etter tiår med nesten uendret kjøpekraft. Også i år forventer vi at lønningene stiger mer enn prisene (...). Det gir trygghet. Mer forutsigbarhet. Og det gir folk bedre råd.

Nei, Støre! Folk har ikke fått bedre råd!

Støre lovte lavere rente

Grunnen er at regjeringens elleville pengebruk gir inflasjon langt over inflasjonsmålet, og Europas høyeste styringsrente. I Norge er styringsrenten i skrivende stund 4 prosent, i Sverige og Danmark henholdsvis 1,75 og 1,6 prosent.

En pinglete norsk sentralbanksjef lot seg presse til å sette ned styringsrenten to ganger 0,25 prosent rett før valget i fjor.

Støre brukte rentesenkningene for alt hva de var verdt, og før valget lovte Arbeiderpartiet «lavere rente til alle i motsetning til lavere skatt til de rike».

Ekspansiv finanspolitikk og lønns- prisspiral

I talen mandag 16. mars nevnte ikke Støre renten i det hele tatt. Det var nok smart, for nå tyder mye på at renten i Norge skal opp igjen.

Sjokkerer: Håner Trump på åpen gate

SSB melder denne uken at det ikke blir flere rentereduksjoner i 2026, og mange sjeføkonomer spår renteøkninger.

Les også: Nordea snur: Tror Norges Bank hever renta i juni

SSB begrunner sine prognoser med krig og internasjonal usikkerhet. Det er trygt for statsministeren å gi omstendighetene skylden. Jeg mener regjeringen har skylden.

Jeg mener regjeringen har skylden, og at forklaringen er kraftig lønnsvekst i en voksende offentlig sektor uten produktivitetsvekst. Resultatet blir en lønns- prisspiral som tvinger frem en svært ekspansiv finanspolitikk. Til syvende og sist er det Stortinget som må plukke opp regningen.

Renteøkninger rammer blindt og usosialt

Det er ikke nytt at internasjonale finansmarkeder straffer en svak regjering for manglende prioritering. Det er regelen. Og resultatet av utrygg økonomisk styring er at de med høyest gjeld får svi på pungen.

Ofte er det de svakeste blant oss. Folk som allerede sliter økonomisk. For renteøkninger rammer blindt og usosialt.

Det er heller ikke nødvendigvis sant at folk har fått bedre råd. Årsaken er at SSB kraftig undervekter bokostnader når de beregner KPI. Denne publikasjonen fra Samfunnsøkonomisk Analyse forklarer problemstillingen.

I perioden fra 2020 til 2024 da inflasjonen økte mest, økte KPI med rundt 20 prosent fordi SSB undervekter bokostnader ved beregningen. Ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse har reelle bokostnader i samme periode økt med hele 80 prosent. Konsekvensen er at folk flest har opplevd kraftig nedgang i kjøpekraft disse årene.

Man kan argumentere for at Støre og SSB villeder folket med en utdatert beregningsmodell for «husleie» når de beregner KPI. Folk har rett når de erfarer et kraftig fall i kjøpekraft under Støre.

Og verre skal det bli, for snart takker nok Jens Stoltenberg for seg.

Jensus gidder ikke mer

Før stortingsvalget i fjor lot Støre seg avbilde med Jens Stoltenberg i tide og utide. De to så ut som et gammelt, nyforelsket par. Søtt var det!

Gjenvalget av Støre i september i fjor skyldtes verken nestleder Jan Christian Vestre eller den andre nestlederen Tonje Brenna. Begge ble likevel behørig hyllet i Støres tale til landsstyremøtet mandag. Nei, det var Jensus Stoltenbergs gjenoppstandelse som finansminister den 4. februar i fjor som ga boost på meningsmålingene og gjenvalg. Vi var mange som tenkte at det skulle bli godt med et voksent menneske i regjeringen. Men snart sitter vi nok igjen med Vestre og Brenna.

Stoltenberg exit til sommeren

For i går nevnte ikke Støre Stoltenberg med ett ord. Det kan tolkes som et tegn om at Stoltenbergs tid som finansminister nærmer seg slutten.

Mange forventet at Stoltenberg ville snike seg ut bakveien før den første budsjettkonferansen, men slik gikk det ikke. Epstein-skandalen som rammer Arbeiderpartiet og Støre hardt kan ha bidratt til utsettelse av Stoltenbergs exit. Nå må Stoltenberg sannsynligvis sitte til revidert budsjett er lagt frem 12. mai, og til skattekommisjonen har lagt frem sin rapport før sommerferien. Dersom mine antagelser stemmer, så vender nok Stoltenberg snuten mot München, EQT, nye millionlønninger og økt kjøpekraft.

Jeg skjønner ham godt. Det er alltid fristende å forlate et synkende skip.

© Nettavisen