Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

For 32 år siden sto lederne for Israel og Palestina sammen på podiet i Oslo og mottok Nobels fredspris. Kritikken var stor allerede på den tiden, men i ettertid virker det som om prisen var lite tuftet på avtalens realiteter. 

Det hadde nesten vært fristende å kalle den rørende naiv, hadde det ikke vært for at innsikten både hos de som delte ut prisen og hos de som mottok den må ha vært av en såpass størrelse at de burde ha visst at avtalen var like skjør som papiret den var skrevet på. 

Eva Stenbro er konserntillitsvalgt i Amedia og medlem av Amerika-utvalget i Norsk PEN.

Hun har vært journalist i 30 år og hadde ansvaret for dekningen av Helse i Romerikes Blad i seks år. Stenbro er utdannet medieviter ved NTNU og har cand.mag i fagene Medievitenskap, statsvitenskap og sosiologi. Hun er også utdannet fotograf.

Hun har bodd i Norge og USA.Stenbro er opptatt av emner som ytringsfrihet, journalistikk og personvern.

Det har vært mange meninger om årets prisvinner, den sørafrikanske juristen Navanethem «Navi» Pillay, som fikk prisen for arbeidet med å fremme fred og internasjonal rett. Blant annet har hun fått kritikk for uttalelser hun kom med etter at det franske satiremagasinet Charlie Hebdo trykket de danske Muhammed-karikaturene i 2012. 

Pillay mente redaksjonen var ekstra uansvarlige da de publiserte Muhammed-karikaturene, og hun skal ha kalt karikaturtegningene ondsinnede og provoserende. 

I lys av disse uttalelsene virker det unektelig noe pussig at årets Nobel-komitè har valgt å gi prisen til Pillay, og bare fem år etter at filippinske Maria Ressa og russiske Dmitrij Muratov fikk fredsprisen for sin innsats for nettopp ytringsfriheten.

Les........

© Nettavisen