Det er her påtalemyndigheten skal forklare retten hvorfor den mener tiltalte bør dømmes. Og det er her statsadvokaten forsøker å trekke seks uker i retten sammen til én sammenhengende historie.

Henriksbø startet med det han kalte de «røde trådene» i fortellingen om Marius Borg Høiby.

En mann med manglende respekt for normer og regler som gjelder oss alle, men som den tiltalte kanskje ikke alltid mener gjelder for ham

En mann som tar seg til rette, en mann som lar være å sjekke om det er greit at han tar på kvinner, eller har sex med dem eller filmer dem

En mann med et sinneproblem, som er sjalu, og som – når han er beruset – kan klikke, slå, skrike, ta kvelertak eller sette en kniv i veggen

Samtidig understreket statsadvokaten én ting:

Marius Borg Høiby er ikke et monster.

Han er et menneske, som oss andre, med sine gode og dårlige sider.

Følg rettssaken mot Marius Borg Høiby her

Men et menneske som, ifølge nærmere 40 tiltalepunkter, gjentatte ganger har begått straffbare handlinger.

Sjokkerer: Håner Trump på åpen gate

Den mest alvorlige delen av tiltalen gjelder fire påståtte voldtekter der kvinnene ifølge påtalemyndigheten sov da de seksuelle handlingene skjedde.

Her må fagdommer Jon Sverdrup Efjestad og hans to meddommere ta stilling til to sentrale spørsmål:

Var kvinnene ute av stand til å motsette seg det som skjedde?

Og forsto den tiltalte det – eller burde han ha forstått det?

Erik Stephansen har bakgrunn fra både lokalaviser og riksmedier som Dagbladet, TV 2 og Nettavisen. Han var nyhetsredaktør i Nettavisen før han ble politisk redaktør og ansvarlig for meningsstoffet. Tildelt SKUP-diplom.

I saken til den såkalte Skaugum-kvinnen la aktor særlig vekt på videoene som er funnet på tiltaltes telefon – til sammen rundt fem og et halvt minutt med opptak. Ifølge aktor viser de en kvinne som i alle klippene fremstår sovende, uten respons eller bevegelse.

Les også: Hele rettsaken virker nå som en slags «overkill»

Troverdige forklaringer

Han viser i tillegg til søvnforskeren Ståle Pallesen, som har forklart i retten hvordan alkohol, festing og utsatt søvnbehov kan føre til at man raskt faller inn i dyp søvn – uten å våkne så lett igjen.

Også i de tre andre sakene mener påtalemyndigheten at bevisene peker i samme retning, og ga ytterligere detaljer for å vise at «mønsteret» ligner. Og at alle de fornærmede kvinnene har gitt troverdige forklaringer, noe Høyesterett tidligere har sagt skal regnes med i bevisvurderingen.

Statsadvokaten gikk deretter enda en gang inn i hva som menes med det å være skyldig «utover enhver rimelig tvil». At det ikke er som i forskning, at all mulig teoretisk tvil skal telle med, men at den må være rimelig, eller fornuftig.

Påtalemyndigheten mener derfor at Høiby bør dømmes i alle de fire voldtektssakene.

Det er likevel verdt å legge merke til at Henriksbø ikke tok med Høibys søk på porno i sin sluttprosedyre, fordi disse ikke viser at Høiby har hatt noen særinteresser her.

Les også: Mette-Marit trenger mer enn bare en dyp beklagelse

Viktig å påvise et mønster

Også i saken om påstått mishandling i nære relasjoner mot Høibys daværende samboer Nora Haukland er det viktig for aktor å påvise et mønster.

Straffelovens paragraf 282 handler nettopp om gjentakelser – om et forhold der den ene parten lever i et regime preget av utrygghet og frykt for nye krenkelser.

Les mer av Erik Stephansen her

Gjennom en rekke hendelser – fra Palmesus-festivalen i Kristiansand til gjentakende episoder i Oslo, Henningsvær og Alta – forsøkte statsadvokaten å vise hvordan et slikt mønster kan oppstå. Om skriking, knusing av telefon, trusler og skjellsord, spytting i ansiktet, innsparing av dør, gjentatte kvelertak.

Ikke alle hendelsene var alvorlige nok til å stå alene som selvstendige, straffbare forhold, understreket han. Men sett under ett viser de et forhold der fornærmede gikk «på eggeskall», som Haukland tidligere har sagt det i sin forklaring. At hun hele tida gikk med høye skuldre, i frykt for når det skulle smelle neste gang.

Og viktig ifølge aktor: Det avgjørende i loven er ikke om frykten faktisk oppsto – men om handlingene «er egnet til å fremkalle frykt».

Les også Sarah Gaulin: Å spøke om ambassadebombingen var neppe tilfeldig

Påtalemyndigheten ble ikke ferdig med sin sluttprosedyre i dag. Den vil fortsette i morgen, og først da vil vi få vite hvilken straffepåstand aktoratet vil legge ned. Ut fra det aktoratet allerede har sagt i dag, er det likevel klart at det vil dreie seg om flere års fengsel.

Men rettsdramaet er langt fra over.

Forsvarer Ellen Holager Andenæs har ennå ikke begynt på sin sluttprosedyre, den kommer først mot slutten av uka.

Når hun tar ordet, vil retten trolig få høre en helt annen historie.

© Nettavisen