Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hun går på jobb med nesekateter, gir alvorlig sykdom et ansikt og både hylles og hudflettes for det. Det er spekulativt å hevde at hun bruker sykdommen for å skaffe seg sympati og medfølelse.

Jeg tror hennes åpenhet med nesekateter og en maskin som gir henne oksygentilførselen hun så sårt trenger, inspirerer andre syke og åpner dører de før har skjult seg bak.

At en kronprinsesse gir alvorlig sykdom et ansikt offentlig og går på jobb med denne typen utstyr, betyr mye for mange. Kjendisers åpenhet gjør en forskjell for folk flest.

Les også Anne Hafstad: Nora Haukland fortjener stor takk

Det vet vi som har jobbet i helsetjenesten og med syke mennesker godt. Vi har sett det mange ganger før. Det er ikke bare en oppmuntring for dem med samme diagnose som kronprinsessen, men også for mennesker med andre diagnoser enten de er avhengige av utstyr og hjelpemidler, om sykdommen synes utenpå eller om det ikke synes i det hele tatt at du er syk.

Mennesker som i dag sitter hjemme selv om de kanskje kunnet jobbe noe, kan følge etter Mette-Marit. Deres terskel for å vise fram sin sykdom og sin sårbarhet kan bli lavere. Det er bra for den enkelte.

Og det er bra for samfunnet som helhet. 6,6 prosent av alle i arbeidsfør alder er sykmeldt. Det er høyere enn i de aller fleste andre land.

Det er selvfølgelig en viss fare for at noen syke og sykmeldte som allerede er fortvilet fordi de ikke kan jobbe og bidra, blir enda mer fortvilet etter at Mette-Marit går på jobb. Opplevelsen av å ikke mestre eller bidra kan forsterkes.

Anne Hafstad har lang erfaring som helsejournalist og kommentator i Aftenposten og Dagens Medisin, og som redaktør i Sykepleien.

Hun har vært avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, og har jobbet som sykepleier på Ullevål sykehus og i Kreftforeningen.

Hun har vunnet SKUP-prisen to ganger, og fikk i 2009 Karl Evang-prisen for sitt omfattende arbeid som helsejournalist.

Hafstad er utdannet sykepleier og dr. philos fra Universitetet i Oslo.

Sykmeldte vet best selv

Mange sykmeldte føler seg mislykket og stigmatisert. Det har jeg stor forståelse for, men til dere har jeg en klar og tydelig oppfordring: Ikke tenk på det engang. Er du for syk til å jobbe så er du det enten du er kronprinsesse eller ikke. Det er legen din som sykmelder deg, og bare du og legen vet hvor mye du klarer med de begrensningene sykdommen din setter for deg.

Dessuten er det ikke alle yrker som kan tilrettelegges for mennesker med redusert arbeidskapasitet og begrensninger. Jeg kan ikke helt se for meg en sykepleier eller LIS1-lege i akuttmottak med oksygentilførsel i nesa. Men de kan kanskje gjøre andre oppgaver hvis arbeidsgiver legger til rette for det.

Dessverre viker altfor mange arbeidsgivere unna. Vi trenger all den arbeidskraften vi har. Arbeidslivet har godt av mangfold. Her er det litt å gå på fra arbeidsgiversiden for å si det mildt. De må skjerpe seg.

Les også: Brutte løfter og skandaler gir krisetall for Støre

Brukes neppe kynisk av kongehuset

Kronprinsessen har en alvorlig kronisk lungesykdom. I 2018 fikk hun påvist en uvanlig variant av kronisk lungefibrose, en sykdom som gir arrvev i lungene, redusert oksygenopptak og stivere lunger.

Før jul i 2025 kom nyheten om at sykdommen hadde forverret seg så mye at legene på Rikshospitalet sier at det nærmer seg en mulig lungetransplantasjon. Det sier alt om alvoret.

I sosiale medier ser jeg spekulasjoner om at kongefamilien nå kynisk bruker kronprinsessens sykdom for å sette en stopper for all negativ omtale rundt Mette-Marit og kanskje også sønnen hennes. Kongehuset er ute etter sympati og medfølelse, hevder kritikerne.

Det tror jeg ikke noe på. Det er ganske spekulativt å hevde noe sånt. Jeg kan ikke forestille meg at en professor på Rikshospitalet lar seg bruke i et kynisk spill for å redde kongehuset og kronprinsessens frynsete omdømme. Min tillit til leger er høyere enn som så.

Jeg tror heller ikke at vårt kongehus som akkurat nå har et velfortjent sviktende rykte og fallende oppslutning, er så kynisk og desperat at det tyr til sånne virkemidler.

– Vi nærmer oss tiden der lungetransplantasjon må gjennomføres, og vi gjør nødvendige forberedelser slik at det skal være mulig når den tiden kommer. Det er foreløpig ikke besluttet når kronprinsessen skal settes på ventelisten, sa Are Martin Holm, avdelingsleder og professor ved Lungeavdelingen på OUS, Rikshospitalet på en pressekonferanse før jul i 2025.

Les også: Slik kan vi tilgi Mette-Marit

36 nordmenn fikk nye lunger i fjor. Ved utgangen av 2025 sto det bare fem personer på venteliste for nye lunger i Norge. Det er et historisk lavt tall. Usikkerheten for disse pasientene er stor. 15 til 20 prosent dør mens de venter.

Og er du blant dem som tror at Mette-Marit rykker fram i køen fordi hun er kronprinsesse, så tror jeg du tar grundig feil. Pasienter med mest alvorlig sykdom og forventet levetid på ett til to år, prioriteres fremfor hvem som har stått lengst i køen. Ventetiden for nye lunger varierer fra noen måneder til flere år, og hvem som får telefonen om at nå er det deres tur, er blant annet avhengig av tilgang på lunger som passer pasientens vevstype og størrelse.

Det er ikke bare å la kronprinsessen rykke fram i køen selv om noen ville ønske det. Det er et medisinsk puslespill som må klaffe helt uavhengig av hvem du er.

Jeg vet ikke om Kronprinsessen nå er på venteliste eller hvor kritisk hennes situasjon er akkurat nå. Det går en grense for hva vi alle bør få vite og hva som er private helseopplysninger vi ikke har noe med.

Kongehusekspert Tove Taalesen her i Nettavisen etterlyser mer konkret informasjon, og begrunner det med at når Kronprinsessen først viser sin sårbarhet og alvorlige tilstand, så bør hun gi flere svar enn det vi så langt har fått.

Taalesen har et godt poeng, men det er ikke sikkert at Mette-Marit har konkrete svar hun heller.

Les også: Dette er ikke jappetiden – renteheving er feil medisin

Flere ble organdonor- flere trengs!

Kronprinsessens åpenhet om behovet for nye lunger førte til en tidobling i antallet utfylte donorkort. Det betyr enormt mye for de mer enn 600 personene her til lands som står på venteliste for nye organer, og for alle deres pårørende.

De som venter, er alle avhengige av at flest mulig av oss tar det viktige valget om å bli organdonor når vi dør for at de skal leve. Det er brutalt, men sant. Jeg har tatt valget for lengst, og kan ikke forstå at ikke langt flere gjør det samme. Det er bare å bestemme seg og laste ned Donorkort-appen.

Mette-Marit har med sin åpenhet om sin sykdom gjort en forskjell for mange. Det kan det ikke være noen tvil om uavhengig av hva vi måtte mene om kongehuset som institusjon, og uavhengig av hva hver og en av oss måtte mene om hennes forhold til Epstein og hennes usedvanlig dårlige håndtering av den saken.

Jeg er minst like kritisk som alle andre. Det er så jeg nesten ikke tror at det er mulig å fremstå så amatørmessig i hennes posisjon og med et stort profesjonelt apparat rundt seg.

Taushet og bortforklaringer fungerer som kjent dårlig. Hun har fått mye pepper for dette, og hun fortjener det. Pressen må ikke slippe taket, men fortsette å henge på og kreve alle kortene på bordet.

Jeg innrømmer også gjerne at jeg aldri har stått først i køen av tilhengere av Mette-Marit. Ikke tidligere, og slett ikke nå. Dessuten er jeg høyst usikker på om vårt vingeklippede kongehus er bærekraftig over tid og om monarki er fremtidens styringsform.

© Nettavisen