Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Bibelen står det at alt har sin tid. Det er en tid for alt under himmelen.

Og nå er det tid for å sørge. Hele Norge sørger.

Vi har mistet vår kjære kong Harald.

Kongen vår var jo akkurat her. Med krykkene, med smilet og latteren og den spontane jubelen. Med tårene i øyekroken, med varmen, med den dype tryggheten. Vår dypt respekterte konge. Vår gode bestefar. Varm og nær og med stor kjærlighet til hele folket. Verdig, trygg og standhaftig i sin kongegjerning.

Det er tid for å minnes. Og når vi minnes kong Harald, veksler det raskt mellom tårer og latter. For kong Harald var en som elsket gode historier og var selv en fabelaktig taler. Tenk at kongen åpnet Stortingsmiddagen i oktober 2024 med ett ord; sarkofag. Og så lo alle gjestene godt!

For statsbudsjettet for 2025 inneholdt overraskende en post på tjue millioner kroner til dronningen og kongens sarkofag. Og det var en hard og vanskelig debatt i offentligheten om dette var god bruk av fellesskapets penger. Kongen fortsatte med å poengtere at han håpet........

© Moss Avis